Opplever at kvaliteten ikke er god nok

Det er flere grunner til at det er et behov for å endre rammebetingelsene for drosjenaeringen. Saerlig i byene opplever en del kunder at kvaliteten ikke er god nok, og at tilbudet ikke er tilpasset etterspørselen. Drosjeaktørene har lange ventetider og mye tomkjøring. Det er lite tilgjengelig prisinformasjon som igjen bidrar til høye priser for kundene. Dette kommer fram i rapportene fra Delingsøkonomiutvalget, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet. Forbrukerrådet peker også på at mange drosjekunder føler seg utrygge. Det er også et faktum at mange opplever at enkelte sjåfører har dårlig lokalkjennskap og språkkunnskap. Med dagens reguleringer opplever drosjenaeringen krevende utfordringer; omsetningen synker og det er nedgang i antall kjørte kilometer. Forslagene til reguleringsendringer innebaerer faerre etableringshinder og friere adgang til etablering i markedet. Det vil bidra til økt konkurranse og mer effektiv markedstilpassing av tilbud og etterspørsel. Det åpnes også opp for at drosjemarkedet vil bli app-basert på samme måte som kollektivtransporten for øvrig. Det er forskjell på by og land, og tilbudet både er – og oppfattes bedre ute i distriktene. Samtidig som taket på løyver fjernes i de største kommunene, etableres en enerettsmodell som gir fylkeskommunene rett til å inngå avtale med enkelte drosjeeiere i kommunene. Det vil sikre disse drosjeeierne en sikker inntekt og befolkningen et godt drosjetilbud. Det åpnes opp for at drosjeeiere i distriktene kan drive drosjetrafikk på deltid innenfor rammen av eneretten. Et hovedelement i inntektene for distriktsdrosjene er «bestillertransporten». Det dreier seg om syketransport, skoleskyss, spesialtransport etc. Det blir fylkenes oppgave, i samarbeid med helseforetakene, å sørge for at også distriktsdrosjene får sin andel av dette markedet. Vi ser at mange fylker etablerer et mer differensiert kollektivtilbud ved å erstatte de store (og ofte tomme) bussene med minibusser som kun kjører på bestilling. Her kan også drosjeeierne ta en aktiv rolle, samarbeide bedre og bli en naturlig del i dette systemet. Lykkes vi med dette, vil drosjene bli en naturlig del av kollektivtransporten. (Innlegget er forkortet. Red)