Agderposten

- Ingen elvekryssi­ng ved Refsnes, heldigvis

Sjette generasjon får nå muligheten til å se fremtidas åttende generasjon på Refsnes.

- Hilsen Even Karlsen og Joachim Jensen, fettere som har publisert denne artikkelen via Sideblikk på nett

Vi er glade for siste avklaringe­r fra Nye Veier, og saerlig politikere i Arendal og Grimstad kommuner.

Veien skal ikke over Helle og dermed heller ikke krysse Nidelva over denne fantastisk­e plassen – Refsnes. Om E18 skulle komme her ville plassen utslettes.

Refsnes er ei lita bygd i bygda med alle fordeler plassen gir. Vi er glade i plassen vår. Nå er det sjette generasjon som vokser til.

Seks hus

På Refsnes er det seks hus, og må ikke ses på som enkelthus men som en helhet.

Skulle E18 komme her ville plassen bli utsletta. Hvordan skulle en slik plass kunne erstattes? Hvor kunne vi fått en slik oppvekstpl­ass der fellesskap­et oppretthol­des.

En gang for lenge siden kom det et ektepar til Refsnes, Jens Pedersen og Ellen Marti- ne Hansdatter.

Dette var på 1870-tallet og de fikk sju barn som alle blei født på plassen, fire vokste opp. Den ene sønnen Peder Joakim Jensen fikk også sin familie her.

Generasjon­er

En av Peder og Maries sønner, Einar, gifta seg i 1948 med Andrea fra Lindtveit og bygde et stort hus naermere Nidelva på eiendommen som Einars mor og far kjøpte 45 år tidligere.

Her vokste det opp tre barn med bestemor, eller «Mor» i nabohuset.

Å ha barnebarn i nabohuset var stort for Marie – gjensidig glede i flere generasjon­er. Dette gir trygghet, barnepass, glede, verdifull generasjon­skontakt.

Så hopper vi framover til 2019. Disse barnebarna har nå fått barn og barnebarn som vokser opp med besteforel­drene sine i nabohusa.

Her lever vi godt og huset som blei bygd i 1950 er etterfulgt av hus bygd i 1979 og 2007, samt full restaureri­ng av to hus.

Alle husbyggere er etterkomme­re av Jens og Ellen Martine.

Båtbygging

Trebåtbygg­ing har lange tradisjone­r på Sørlandet. Båtbuer var det på de fleste plasser og bygder. Refsnes er ikke noe unntak. Opplaering skjedde stort sett fra de eldre til de yngre i familien.

Ei båtbu måtte vike for nytt hus i 1979, men nevøen til båtbyggere­n har i dag egen båtbu med fagbrevet i glass og ramme på veggen. Tradisjons­baering og formidling på sitt beste.

En del flytter ut av bygda i ungdommen, men vil tilbake for at deres barn skal få samme trygge og gode oppveksten som en har hatt sjøl. Dette gjelder heile bygda og absolutt også for Refsnes. Refsnes er et godt eksempel på en plass i bygda med gode oppvekstvi­lkår, med generasjon­ene i nabohusa.

Det er flere slike plasser i bygda vår med besteforel­dre og storfamili­er som bor naerme hverandre.

Lakseelv

Plassen Refsnes er ei halvøy ved Nidelva.

Landskapet langs elva er unikt her. Mange kjenner Nidelva som ei brei elv.

Her er elva betydelig smalere og er bare tre meter på det smaleste.

For 12 år siden blei terskler og laksetrapp­er i elva fjerna, de fungerte ikke optimalt.

Elva blei tilbakefør­t til naermere den situasjone­n som var her før dette blei bygd i 1979.

Alt dette er gjort for at laksen skal få gyte og bli store og mange. Innsatsen var stor og elva renner flott gjennom landskapet.

Laksefiske­re har alltid vaert velkommen på Refsnes.

Ved fylkesveie­n kan fiskerne sette bilene sine før de tar med seg fiskestang­a til elva.

Det er laks og andre fisk i elva, samt dyretråkk gjennom plassen.

 ??  ?? BOR HER: Dette huset bor de to i midten nå. Huset blei bygd i 1950 av barnas oldeforeld­re.
BOR HER: Dette huset bor de to i midten nå. Huset blei bygd i 1950 av barnas oldeforeld­re.
 ??  ?? SJETTE GENERASJON: De yngste i sjette generasjon. Fra venstre: Elias Nystøl Karlsen, Emil Nedenes Jensen, Sondre Nedenes Jensen, Amanda Nystøl Karlsen. Disse barna vet hva tremenning­er er.
SJETTE GENERASJON: De yngste i sjette generasjon. Fra venstre: Elias Nystøl Karlsen, Emil Nedenes Jensen, Sondre Nedenes Jensen, Amanda Nystøl Karlsen. Disse barna vet hva tremenning­er er.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway