Her renner kloakk rett ut i Galtesund
▶ Tidligere ordfører Frithjof Holst-Pedersen er naermeste nabo til røret som slipper ut urenset kloakk.
– Hvorfor er ikke det kommunale kloakkanlegget på Sandvigen knyttet til kommunens kloakkrenseanlegg? spør Frithjof Holst-Pedersen i et leserbrev (se neste side)
Han var ordfører på Hisøy fra 1976 til 1983, og kjenner godt til kloakkproblematikken i Sandvigen. Han er også naermeste nabo til røret mesteparten av kloakken renner ut i, fem-seks svømmetak fra brygga hans.
Rett i sjøen
Fra gammelt av var det vanlig at private kloakkrør gikk rett ut i sjøen. Kommunen bygde ut et felles kloakknett, og på 1950-tallet ble mange huseiere pålagt å koble seg på det kommunale anlegget. Men det ble ikke mindre forurensning av det, for også kommunens egne rør endte stort sett i sjøen.
– I 2013 var 103 hus knyttet til anlegget, og nå naermer deg seg det dobbelte, skriver HolstPedersen.
Fagleder Magne Jessen i Arendal kommune opplyser til Agderposten at det er snakk om 143 hus og 40 hytter. Både boligfeltet Salingen og et hyttefelt i Grødvigen er koblet på det kommunale nettet etter 2013.
Nordsjøavtalen
I 1987 forpliktet Norge seg gjennom Nordsjøavtalen til å halvere utslippene av fosfor og nitrogen i havet. Det førte til at bystyret i den nye, sammenslåtte Arendal kommune tidlig på 90-tallet vedtok Galtesundprosjektet, som skulle sørge for at kloakk fra 4.500 mennesker i 1.700 husstander på alle sider av Galtesund skulle til renseanlegg og ikke ut rett ut i sjøen innen 2005.
Det aller meste av dette ble gjennomført, men for 10 år siden opplyste kommunen til Agderposten at det fortsatt var kloakk fra rundt 400 husstander igjen – blant annet 150 i Sandvigen.
Ble ikke tatt i bruk
Det som skjedde der, var at en pumpeledning ble lagt i bakken fra Sandvigen til pumpehuset i Slåbervig i 1998. Derfra skulle kloakken føres videre til renseanlegget i Saulekilen, som også ligger på Hisøy.
Det er bare det, at ledningen aldri er blitt tatt i bruk.
– Hvorfor ikke? spør Frithjof Holst-Pedersen.
Vi har stilt spørsmålet til Arendal kommune, og fått svar av fagleder Magne Jessen.
Han forklarer at det er flere årsaker, både tekniske utfordringer, kommunale prioriteringer og vansker med å få tillatelser av grunneiere til å sette opp pumpehus.
Ifølge Jessen har kommunen prøvd å løse dette i to-tre år, og har vurdert åtte-ti alternative plasseringer av pumpehuset. Hittil uten hell.
Uvanlig vanskelig
– Det er et uvanlig vanskelig område å jobbe i. Delvis på grunn av at det er vanskelig å holde åpen atkomst i anleggsfasen slik at det må bygges en midlertidig vei. Men også fordi det må skaffes areal til pumpestasjoner. Begge deler er avhengig av private grunneiere, og det har ikke lykkes å få til avtaler om dette, sier Jessen.
Men nå har kommunen gått til det uvanlige skritt å engasjere arkitekt til å tegne et pumpehus med plassering og areal rundt.
– Vi håper at dette bidrar til en enklere dialog med aktuelle grunneiere, sier Jessen, som bekrefter at dette knapt har skjedd før i kommunens historie.
Gunstige strømmer
Beboere i Sandvigen, med Frithjof Holst-Pedersen og sønnen Erling i spissen, kan ikke begripe hvorfor det tar så mange år å finne en løsning. De peker på at kommunen har tomter selv – både ved grendehuset og på en liten lekeplass i naerheten. Men så enkelt er det ikke.
– En pumpestasjon får en dyp tank på 3–4 meter under bakken, og det er for stor risiko naer de gamle fundamentene på grendehuset. Dessuten blir trafikksikkerheten med snuplass for buss og siktsoner utfordrende. Lekeplassen er også vurdert, og har vaert et av våre ønsker. Men naboer var veldig imot, og dermed ble denne også forkastet, forklarer Magne Jessen.
Bedre resultater
Det er ikke bare vanskene med å komme til enighet med grunneierne som er årsaken til at dette har tatt tiår etter tiår. Jessen innrømmer at kommunen selv har prioritert utslippene i Sandvigen lavt. Delvis fordi strømmene fører kloakken ut i havet og ikke inn i fjorden. Men også fordi de har prioritert steder som gir raskere og bedre resultater.
Nå håper Jessen å få på plass det arkitekttegnede pumpehuset ved Sandvigen torv, der bussen snur, der den gamle skolen og det gamle bedehuset er.
Ytterste delen blir som før
Da vil ifølge Jessen mer enn 75 prosent av kloakken fra Sandvigen havne der i renseanlegget.
Men den ytterste delen av Sandvigen, ut mot Sandvigodden fyr, er skjøvet langt nede på kommunens prioriteringsliste. Det skyldes at rørene må legges i veien, og kommunen har ikke heller ikke blitt enig med grunneiere om en midlertidig vei i anleggsperioden.
– Vi hadde håpet å få med alle hus, også de langsmed sjøen, men har konkludert at vi ikke kan bruke mer tid på dette nå, sier Jessen.
Dermed kan det se ut til at røret forbi Frithjof Holst-Pedersens veranda vil fortsette å føre urenset kloakk ut i sjøen.
100 millioner i året
Jessen tilføyer at selv om det sett fra Sandvigen kan se ut som kommunen ikke har gjort noe på dette feltet, så mener han kommunen har vaert gjort en formidabel jobb siden 1995.
– Vi bruker rundt 100 millioner kroner i året på sanering av eldre vann- og avløpsanlegg. De siste årene har vi konsentrert oss mest om bynaere områder, blant annet rundt Barbu-elva, sier han.
Nå er målet at pumpestasjonen skal på plass i Sandvigen i løpet av året. Hvis altså kommunen og aktuelle grunneiere kan bli enige.