En historie om både omsorg og verdighet. En historie om livsglede.

Innlegg som kritiserer norske sykehjem i mediene er mange. Det beskrives uverdige og krenkende forhold. Inkompetent ledelse, uforsvarlig drift. Dårlig mat og dårlig stell. Fravaer av omsorg. Det beskrives lovbrudd og avvik, menneskelig svikt, og svikt i system.

Min erfaring er en annen, og jeg synes det er på sin plass at også denne historien får komme frem. En historie om omsorg og verdighet – en historie om livsglede.

Min mor kom på sykehjem i en alder av 92 år. Kommunen gir ikke anledning for at pårørende kan vaere med å velge sykehjem; vi var likevel heldige. Min mor ble plassert på Faervik bo- og omsorgssenter, et sykehjem med såkalt ”livsgledesertifisering”, og det ikke uten grunn.

Jeg ønsker å berømme de ansatte på Faervik bo- og omsorgssenter for nettopp omsorgen de tilbyr min mor. Jeg ønsker å uttrykke takknemlighet for hvordan de bidrar til å skape glede og verdighet på hennes eldre dager. For hvordan de ansatte viser genuin interesse for hver enkelt beboer, og hver dag strekker seg for å tilpasse seg individuelle behov, og skape det lille ekstra.

Aktivitetene ved bo- og omsorgssenteret er mange; bl.a. legges det til rette for trim. Det er quiz med spørsmål fra de gamles dager. Det er tålmodighet og smil. Er det fint i vaer, finner jeg gjerne min mor tullet inn i tepper ute, rundt bålpannen i sola i sykehjemmets hage. Da drikkes det kakao og grilles pølser.

Inne pyntes det i takt med årstidene; interiøret står i stil med hukommelsen. I vinter ble vi møtt av gamle tursekker og treski, ved juletider kunne man kose seg med gamle bakeredskaper og annen nostalgisk julepynt. Det er musikk fra de gamles glansdager, og live konserter vekker minnene. Minner som bringes tilbake, og nye som skapes.

I tillegg til å ha pleiere som virkelig bryr seg, får min mor jevnlig besøk av en hund, en såkalt besøkshund, og når mødre kommer med sine nyfødte babyer, våkner de gamle til liv.

Til jul tas de med på baking, og vi pårørende inviteres til høstfest, julefest og påskefest. Det er pleie og stell; ved spesielle anledninger tas finstasen på, og damene får en tur til frisøren. Ved siste tilstelning møtte min 92 år gamle mor med nylakkerte negler!

Min mor setter selv ord på hvor godt hun har det på Faervik bo- og omsorgssenter. Da hun kom dit for et halvt år siden, var hun mett av dage. Nå forteller hun om den gode maten og det vennlige personalet, at hun ikke lenger har noen forpliktelser og nyter tilvaerelsen. Hun sa det så godt her om dagen: «Det må vaere en fantastisk ledelse her, som klarer å ansette så mange snille og gode pleiere. Jeg har virkelig vaert heldig»!