Agderposten, byens største kjøpesenter og Høyre gir seg ikke. Her skal det markeres at søndagsåpne butikker skal frelse bylivet
De gir seg ikke, Agderposten, byens største kjøpesenter og Høyre. Her skal det markeres at søndagsåpne butikker skal frelse bylivet i Arendal.
Bylivet som blomstrer som aldri før, til tross for at butikkansatte fremdeles kan nyte søndag som annerledesdag, spesielt om sommeren.
Det er ikke måte på hvilke karakteristikker Agderposten på lederplass klarer å tillegge oss for at vi holder vårt løfte til velgerne som valgte oss inn med 37,8 % av stemmene i 2015. Vi er visst utstyrt med «ustyrlige ideologiske ryggmargreflekser». Kan det vaere fordi Arbeiderpartiet alltid har vaert, og skal alltid vaere arbeidstakernes talerør på den politiske arena? Hva er det som er ustyrlig med det?
Høyre påstår sågar at vi er imot et levende sentrum, til tross for at Arendal sentrum i løpet av perioden vi har styrt, har fått fylt opp alt av tomme butikklokaler i sentrumskjernen, og at vi er blitt nominert av selveste naeringsforeningen i byen som en av tre mest naeringsvennlige større byer i Norge.
Statsviter Åse Thomassen bruker også et helt innlegg i Agderposten på å fortelle om en tur i Italia hvor hun ble overrasket over det rike folkelivet en søndag med åpne butikker til langt på kveld. Hun mener på grunnlag av ferieopplevelsene i feriebyen Sorrento at det er «tåpelig å hindre handel på søndager i fellesferien» også i Arendal.
Jeg jobbet faktisk selv en hel sommer i en italiensk ferieby i 1992. Fordi jeg trengte trening i italiensk fonetikk da jeg studerte italiensk, tok jeg meg sommerjobb som au pair hos en familie som drev butikk i en toskansk ferieby. Familielivet var umulig å gå i hop når de drev butikk om sommeren og ungene hadde fri fra skolen. De hadde ikke noe annet valg enn å ansette en barnepike og hjelp i huset i disse travle sommermånedene. Og ja, butikkene var åpne på søndager, og da måtte ikke bare moren i familien jobbe. Også jeg måtte jobbe for å passe på ungene. Fridagen min ble derfor lagt til mandagen, og moren kunne vaere sammen med barna, mens far måtte på sin jobb. Mandagen måtte hun ta oppvasken selv, for jeg dro på oppdagelsesferd i andre byer. Riktignok uten å kunne handle noe saerlig, og det var ikke på grunn av luselønna jeg fikk som au pair, men fordi på mandagen var de aller fleste butikkene stengt, nettopp fordi de hadde åpent på søndagen.
Så neste gang du er på ferie i utlandet og nyter friheten til å kunne handle på søndagen, så kan du kanskje skjenke en tanke til de som jobber i butikken, som har barn som har fri fra skole eller barnehage og som må passes på av andre, fordi mor jobber i butikk.
Gir vi slipp på annerledesdagen og åpner opp for søndagsåpent, så vil det få ringvirkninger også på andre områder. Noen må jo passe barna som ikke er på skolen eller i barnehagen, kollektivtransporten kan ikke kun kjøre søndagsruter, og kanskje til og med parkeringsvaktene må på jobb for å holde styr på parkeringen i byen også på søndager. Det er nemlig de «ustyrlige ideologiske ryggmargrefleksene» som skiller Arbeiderpartiets frihetsbegrep fra Høyresiden sitt frihetsbegrep.
Det kan vi lese i vårt program: «Arendal Arbeiderparti mener fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Fellesskapet gir oss trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Friheten gir dermed store muligheter, men innebaerer også et ansvar. Alle mennesker har et ansvar – både for seg selv, for andre og for fellesskapet.»