Høyres arealpolitikk har tradisjonelt vaert mer styrt av utbyggernes interesser enn av samfunnets behov
Boliger er viktig! Det er en av de viktigste oppgavene kommunen har, det å legge til rette for gode boliger til alle sine innbyggere. Samtidig må en huske på andre viktige hensyn.
Det er noen målsettinger de fleste er enige om, som å unngå å bygge ned naturen, gjøre det greit å klare seg uten bil og sørge for boliger som er tilpasset behovet.
«Hvem er det som skal bo i alle disse leilighetene som bygges overalt?» Dette er et spørsmål mange stiller, og det er ikke så rart. Vi ser jo at en stor andel av nybyggingen i dag er nettopp leiligheter av ymse slag. Noe av tanken bak dette fra kommunens side er å tilpasse boligbyggingen til en befolkning der stadig flere husholdninger består av èn person, det blir flere eldre som vil ha glede av en enkel og lettstelt leilighet, og det er et mål å etablere lokalmiljøer som også kan dekke en del av de daglige behov. På den måten kan eneboliger frigjøres til barnefamilier. Transportbehovet vil også reduseres, og gjør en dette riktig vil
det også gi grunnlag for bedre kollektivtransport.
Det er selvsagt
en del skjaer i sjøen når en skal følge opp slike målsettinger. Et av de mest lumske skvalpeskjaerene er Arendal Høyre, som tross sin tilslutning til disse målene går inn for løsninger som virker i motsatt retning. I Agderposten 09.04.19 argumenterer de for eksempel sterkt for å bygge ut hele Saltrød vest-området slik det ligger inne i dagens kommuneplan, som nå synger på siste verset. I den nye som er på vei er det foreslått å ta ut en stor del av dette. Bakgrunnen er at deler av det ligger såpass langt fra det bydelssenteret kommunen ønsker å utvikle Saltrød til at det vil bli bilbasert. På den måten virker det i motsatt retning av målet om redusert bilbruk og «kort vei til alt», blant annet skole. Videre ønsker vi – og forhåpentligvis flertallet – at dette området gjøres til en del av «Marka», altså at det gis et saerlig vern mot utbygging. Det vil gi god tilgang til naernatur for dem som bosetter seg der utbyggingen kommer, og bidrar
til å kompensere noe for den nye veien som nå skjaerer gjennom bymarka.
Høyre peker på
at de har stemt for å beholde flere av områdene i øst som nå er foreslått tatt ut. Prinsippet om å ta ut områder som ikke var i tråd med overordnede mål var Høyre enige i, og det er gode faglige begrunnelser for å ta dem ut. Dette er øyensynlig ikke så viktig for dem. Det begrunnes gjerne fra det holdet med at «det er lov å bruke hodet», og det er jeg enig i. Men kanskje en burde prøve å bruke det mer når en setter prinsippene, slik at styringen blir noenlunde forutsigbar, og ikke bare koble det inn når noen ser seg tjent med å bryte dem.
En utvikling som planlegges nå er å få realisert Saltrød bydelssenter. Dette ser jeg fram til, i likhet med Høyre. De peker på His bydelssenter, der planleggingen har kommet mye lengre, som et eksempel i den forbindelse. Samtidig er de bekymret for utbyggingspresset på Hisøy. Det er en bekymring jeg deler. Men da er det litt pussig at Høyre stemte imot vårt forslag om en rekkefølge der Saltrød kom før His. Det ville gitt utvikling i øst og mindre press på Hisøy. Men Høyre bekymring for presset virker ikke helt troverdig, i spørsmålet om Markagrenser vil de bare ha den der grunneierne sier ja og amen. Dette gir oppstykkede områder og tar ikke med seg det viktigste, og vil på ingen måte dempe utbyggingspresset.
Høyres arealpolitikk har
tradisjonelt vaert mer styrt av utbyggernes interesser enn av samfunnets behov. Denne tradisjonen ser det ut til at Høyre holder i hevd. Sånn sett er det jo forutsigbart.