Nye Veier: - Er forundret over klagebrevet
Det statlige veibyggeselskapet uttrykker forundring over klagebrevet til statsråden, og fremholder at det stort sett dreier seg om forhold som er kjente fra før, som Nye Veier har beklaget og er i dialog med Arendal kommune om.
Årsak: Økning 100 til 110 km/t
Når Agderposten spør Nye Veier AS om hvorfor disse nye endringene er gjort på E18-anlegget, får vi dette svaret fra direktør for planprosesser og samfunnskontakt, Finn Aasmund Hobbesland:
– De konkrete endringene med blant annet sideforskyvning av Røydalen bru har sin årsak i at det før Nye Veier overtok prosjektet ble bestemt at E18 skulle bygges for fartsgrense 110 km/t. Reguleringsplanen la til grunn 100 km/t som fartsgrense.
– Varslet i juni i fjor
Og når Agderposten spør hvorfor det ikke ble søkt om endringene før de ble utført, svarer Hobbesland:
– Nye Veier informerte planutvalget i Arendal om disse endringene i planutvalgsmøte den 27. juni 2018 og vi kan ikke se at brevet som du refererer til bringer ny informasjon. Vi har dialog med Arendal kommune om endringene og ønsker ikke å kommentere dette ytterligere, svarer Nye Veier-direktøren.
– Nye Veier AS stiller seg undrende til dette brevet. Brevet er sendt på Arendal kommunes brevpapir, men vi er ikke kjent med at bevet har vaert politisk behandlet. Spørsmålene i brevet dreier seg i hovedsak om kjente om forhold, forhold som vi allerede er i dialog med kommunen om, repliserer direktør for planprosesser og samfunnskontakt i Nye Veier AS, Finn Aasmund Hobbesland når Agderposten ber om en kommentar til brevet nestleder og leder i kommuneplanutvalget har sendt til veistatsråd Dale (Frp).
«Presser politikerne»
Her fremholder de to bystyretoppene at Nye Veier ved å utføre endringene først og søke dem godkjent etterpå – presser lokalpolitikerne til å godkjenne tiltakene i etterkant, fordi de er irreversible. «Det svekker lokaldemokratiet, og det svekker allmennhetens tiltro til det offentlige», skriver Jentoft og Tvermyr.
I klagebrevet heter det videre: «Arendal kommune må kunne stole på et stort statlig selskap, og ikke vaere avhengig av tips fra kompetente innbyggere. (..) Det er rimelig frustrerende for mindre bedrifter å hele tiden måtte forholde seg 100 prosent til detaljerte reguleringsplaner og bestemmelser, for så å se at et statlig utbyggingsselskap gang på gang tar snarveier. Dersom en liten lokal entreprenør hadde oppført seg lignende, hadde arbeidsstans, forelegg og tilbakeføring vaert resultatet, noe som i mange tilfeller ville betydd kroken på døren for selskapet. Nye Veier derimot, er så store og er i tillegg i den posisjonen at de vet hvor avhengig kommunene er av å få utbygd infrastrukturen, at konsekvensene for dem er relativt små», skriver Jentoft og Tvermyr.
Bakgrunn i fartsøkning
Hobbesland viser til at de endringer som er gjort, for det meste har sin bakgrunn i at fartsgrensen på veien ble økt fra 100 til 110 km/t. «For å legge til rette for høyere hastighet hadde Statens vegvesen allerede foretatt justeringer av veilinja. Byggeplanen var derfor ikke fullt ut i samsvar med reguleringsplanen. Nye Veier har en rekke ganger beklaget at dette ikke ble tatt opp med kommunen tidligere», kommenterer Hobbesland.