Flyktning fra Syria ble skolegeni i Norge
Det er kun fem år siden syriske Mahmoud Rammo som 17 åring flyktet fra Aleppo til Norge. Nå sikter han seg inn på legestudie etter et karakterkort det lukter svidd av – inkludert en sekser i norsk muntlig.
Han har opplevd det meste, 22-åringen fra krigsherjede Aleppo i Syria. For fem år siden tok han fatt på den lengste reisen i sitt liv.
– Det var en lang vei hvor jeg ble smuglet gjennom mange land, forteller han.
Han endte opp på et mottak i Oslo hvor han for det meste holdt seg innendørs i 3 måneder. – Vi kunne gå ut, men jeg ville ikke. Jeg kjente ikke byen, forteller Rammo.
Deretter gikk turen til Lyngdal, hvor han raskt skjønte hva som var viktigst dersom han skulle lykkes i et helt nytt land.
– Jeg skjønte at jeg måtte laere meg språket så fort som mulig. Derfor brukte jeg mye av tiden de første månedene inne med notatbok og blyant. Men de andre spilte Playstation og så på TV, brukte jeg tid på språket. Det er nøkkelen og gir et godt grunnlag for å følge med på skolen, sier Rammo.
Da eller når?
Etter et par år i Lyngdal ble han flyttet til Tvedestrand.
– Det er staten som bestemmer hvor vi skal bo, påpeker han.
I Lyngdal hadde han fått råd om å starte på skole til tross for at han ikke hadde noen skolepapirer fra Syria. Men han visste at han var skarp, og fikk lov til å starte på 9. trinn.
– Da jeg kom til Tvedestrand avsluttet jeg grunnskolen på Sam Eyde ...
– Vent litt, du har kontroll på da og når?
– He he, ja, jeg har vel det, svarer han ydmykt.
For grammatikken har aldri vaert noe problem for 22-åringen.
– Nei, det er ganske enkelt. Jeg husker jeg fikk en grammatikkbok som jeg leste noen ganger. Etter det handlet det om å laere seg ordene, sier han.
13 seksere
Tilbake til skolegangen. Etter grunnskolen søkte han seg inn på Tvedestrand og Åmli videregående skole. Der kom han inn og startet på lik linje med sine klassekamerater.
– I starten var det mest femmere, sier han, nesten skuffet.
Etter å ha blitt vant med at laererne pratet både med dialekt og høyt tempo, kom også toppkarakterene. Tre år senere er det nemlig et helt annet tall som florer på karakterkortet.
– 13 seksere og 6 femmere. Ingen firere, forteller 22-åringen med et lite smil.
– Og seks på eksamen i norsk muntlig?
– Ja, den var jeg litt imponert over selv. Jeg var veldig stresset, for selv om jeg snakker greit norsk kan det vaere vanskelig å uttrykke seg. Det tar litt lengre tid, og spesielt setningsoppbygging er vanskeligere muntlig.
– Men det ble sekser?
– Ja, jeg klarte å svare på spørsmålene og sensoren var tydeligvis fornøyd, ler han.
Fikk jobb på Kiwi
Men det er ikke bare karakterene som imponerer ved 22-åringen. Når – unnskyld, da – Agderposten var på besøk var leiligheten prikkfri. Han er ferdig på skolen for i år, men det betyr ikke at han ligger på sofaen.
– Det blir mye jobbing, sier han.
Allerede kort tid etter at han kom til Tvedestrand fikk han muligheten til å jobbe på Kiwi rett ved leiligheten i sentrum.
Det var først språkpraksis hvor det viktigste var å laere meg navn på varer, kundebehandling og sitte i kassa.
– Så fikk jeg jobb etter det.
– Blir det mye jobbing?
– I snitt kanskje to ganger i uka. På sommeren og i juleferien mye mer.
– Men hvor mye tid går med til skolen?
Medisinstudie
– Det er egentlig ikke så mye utenom skoletid. Kanskje en time eller to om jeg har lekser eller prøver, sier 22-åringen som erkjenner at han alltid har vaert skoleflink.
Etter tre år i samme by, skal han nok en gang flytte til høsten. Men det er noe som skiller seg fra de tidligere flytteprosessene: Han flytter akkurat dit han ønsker.
Han har søkt på medisinstudie i både Oslo, Trondheim og Bergen, men regner med det blir Oslo.
– Jeg flytter i august. Jeg har søkt på studenthybel i Oslo, for det er ganske dyrt å bo der hvis man ikke har det.
– Du går en spennende tid i møte?
– Jeg håper det. Det er en lang vei å gå.
Vil besøke familien
Før den tid håper han imidlertid å få besøke familien, foreldre og tre søstre, som fremdeles bor i Syria.
– De har det bra og er trygge. Men jeg savner dem, sier han.
– Det er ikke mulig å besøke dem helt ennå, men jeg drar så raskt jeg får sjansen, avslutter den reflekterte 22-åringen.