Det ekstra en får for ulempen ved å jobbe to ekstra helger i året utgjør 544 kroner

Kommentar til innlegget fra kommunalsjef Karl Mork i Agderposten 11. juni: «En legitim og levende faglig diskusjon må handle om brukernes behov og ikke om helgefloka og heltid». Det har vaert noen leserinnlegg om omsorgtjenestene, arbeidstid og bemanning og kompensasjoner i Arendal kommune i den siste tiden. Som fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund tillater jeg meg å komme med noen kommentarer.

Når en arbeider turnus arbeider en etter unntaksbestemmelser i Arbeidsmiljøloven. Helsetjenester skal gis døgnet rundt, 365 dager i året. Derfor har arbeidstakerorganisasjonenes gått med på å godkjenne arbeid på søndager, på bevegelige høytidsdager, kveldsog nattarbeid og forkortet hviletid mellom vakter.

Gjennom tariffavtalen er partene enige om at de som arbeider kvelder og natt og helg skal ha redusert ukentlig arbeidstid. Akkurat som mannsdominert industri som arbeider skift har redusert ukentlig arbeidstid. Å lage regnestykke på hva ansatte får i fritid grunnet fremforhandla reduksjon i arbeidstid, slik det vises i Mork sitt innlegg, blir usaklig. Det ville vaert det samme som vi skulle regne ut hvor mange ekstra fridager 1.mai, 17.mai, jul-, påske- og pinsedager gir dagarbeidere i løpet av året, og f.eks. foreslå at disse skulle arbeides inn igjen noen lørdager ellers i året?

Ansatte i helsetjenesten arbeider allerede mange helger og høytidsdager. Dette er de innforstått med da de valgte dette yrket. Derfor hegner de også ekstra om de fridagene en har sammen med venner og familie.

NSF er glad for at Arendal Kommune nå har turnusavtaler som ikke er tariffstridige. Det er rett, slik ansatte skriver, at kompensasjonen, det ekstra en får for ulempen ved å jobbe to ekstra helger i året utgjør 544 kr.

I SSB sin fremskriving viser det stort behov for sykepleiere fremover. Det er utfordringer med rekruttering av sykepleiere i kommuner og sykehus. Det er høy turnover i yrket, høyt sykefravaer og lav avgangsalder. (Ansatte er også borte p.g.a. ferie, kurs og videreutdanninger. En kan spørre seg om bemanningsplanene beregner inn slike faktorer. ) Alt dette er gode grunner for at noe må gjøres for å sikre gode tjenester framover. Det må bevilges nok midler, slik at oppgaver og ressurser i tjenesten er i samsvar med hverandre. Vi må også tilby arbeidstidsordninger som får sykepleiere til å bli i yrket og nyutdanna til å velge kommunehelsetjenesten framover.

Mork argumenterer for at økt grunnbemanning ikke vil løse heltidsutfordringen og heller ikke gir nok reduksjon i antall helgetimer. Ansatte i helsetjenesten har siden 1980- tallet som regel arbeidet 3.hver helg. Går de over til 2.hver helg gir det en økning i stillingsprosent på mellom 7-10%. Jeg vil påstå at økt helgebelastning løser noe av «helgefloka», men det gir ikke heltid!

Derfor er det bra at Mork nå løfter frem at vi må få til en faglig diskusjon om brukernes behov og ikke kun om helgefloka. Så må denne diskusjonen og gjennomgang av oppgaver og bemanning foregå der tjenestene utføres, med involvering av ansatte og tillitsvalgte.