Det er nok ikkje så enkelt som Agderposten skriv
Agderpostens leiarartikkel 13.juni ser lyst på framtida med EØS-avtalen pga. ei ny meiningsmåling frå Sentio. Spørsmålet som blei stilt var: «Dersom det skulle ha vore folkeavstemming om EØS-avtalen i morgon, ville du då ha stemt ja, nei eller veit ikkje?» 61% svarte ja, 25% nei og 14% veit ikkje.
Men Sentio har omtrent på same tid også hatt meiningsmåling der dei stilte spørsmåla:
● «Støtter du en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen?» Då fall støtta til EØS. 33% svarte ja til handelsavtale, 37% svarte nei og ville ha EØS, og 31% svarte veit ikkje.
● «Mener du at EU har for mye makt i Norge?» 52% svarte ja, 36% nei og 12% veit ikkje.
Når folk får ein handelsavtale som alternativ til EØS, så blir altså støtta til EØS nesten halvert.
Det er nok heller ikkje så enkelt som Agderposten skriv: «…. at det er langt vanskeligere å få i pose og sekk med EU nå, enn hva det var da Norge inngikk sin EØS-avtale i 1994.» Vi i SV meiner at EØS gir i pose, men tar i sekk slik at ein handelsavtale er betre. Det vil vi gjerne forklare korleis skjer.
Mange land handlar med EU utan problem på grunnlag av handelsavtalar. EU har forhandla fram nye handelsavtalar med fleire land den siste tida. EU krev dermed ikkje at land må ha ein slik avtale som EØS for at naeringslivet deira skal få seld varene sine i EU.
SV er samd med Agderposten i at det er bra for norske arbeidsplassar at eksporten til EU utviklar seg positivt. Men det er vel eit tankekors at med EØS-avtalen så har eksporten til resten av verda auka meir enn EU-eksporten? Medan det var motsatt med handelsavtalen.
Samanlikninga med Brexit, og det underliggande trugsmålet om at Norge ikkje får ein handelsavtale med EU om vi seier opp EØS, blir ikkje heilt rett. For i motsetnad til britane så har jo Norge allereie ein frihandelsavtale frå 1973 som iflg. EØS-avtalen trer i kraft frå dag 1. Avtalen er blitt oppdatert fleire gonger på 2000-talet og gir nulltoll for industrivarer, og lik toll som EØS-avtalen på laks, sild, reker og makrell, pluss tollfrie kvoter på torsk.
Naeringslivet i EU godtar neppe at EU aukar tollsatsar som fører til at norsk olje, gass, ulike metall eller fisk blir dyrare for dei. Menon Business Economics som laga rapporten «Norge og EØS: Handelsmønstre og rammer for samhandel i EØS-avtalen» sa at «Vi finner at de største eksportørene til EU i mindre grad er avhengige av EØS-avtalens vilkår, sammenlignet med et eventuelt innhold i en moderne bilateral handelsavtale.» Uansett handelsavtale eller EØS-avtale så har naeringslivet i EU vunne marknadsdelar i Norge på ferdigvarer og tenester, medan Norge tilsvarande har tapt marknadsdelar i EU. Og naeringslivet i EU vinn heller ikkje noko på nye tollmurar til/frå Norge.
Slik SV ser det så er det ikkje handel som er det problematiske med EØS-avtalen. Årsaken til veksande motstand i fagrørsla er jo at EØS grip negativt inn i vilkår for det norske arbeidslivet, og tvingar fram sosial dumping mm. EUreglar rammar td. norsk transportnaering så brutalt at både NHO Transport og Lastebileigarforbundet også har reagert på dette.
Ei høgaktuell sak for lokalvalkampen blir konsekvensane for folk flest, dersom forslaga i Hjelmengutvalet sin rapport om «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» blir gjennomført. Forslaga kjem etter krav frå overvåkingsorganet ESA, som handhevar EØS-avtalen. Ifølgje Kommunenes Sentralforbund kan Hjelmeng-utvalet sine forslag føre til tredobling av prisane for SFO, og at andre tenester også blir dyrere for brukarane, så som svømmehall, kino, kulturskule, kantinedrift og gravstell.
Bakteppet for dette er at EU førebur eit nytt direktiv som presiserar korleis Tenestedirektivet skal handhevast. Tenestedirektivet blei tatt inn i norsk rett i 2009, trass i sterk motstand frå fagrørsla. Direktivet omfattar mellom anna også byplanlegging, energi- og vatnforsyning og avfallshandtering. Dersom nytolkinga av Tenestedirektivet blir gjennomført i EU, så vil Norge måtte rette seg etter det. Dette fordi Tenestedirektivet allereie er godtatt og innført i Norge gjennom EØS. Den viktigaste endringa med det nye direktivforslaget KOM(2016) 821, er noko så inngripande som varslingsplikt for kommunar/fylkeskommunar til EU/ESA når det gjeld eindel saker, og få førehandsgodkjent politiske vedtak som dei lokale folkevalde skal kunne gjere.
Fordelen med ein handelsavtale er at han gir ingen av partane rett til å tvinge den andre parten til å endre lover og forskrifter. Men gjennom EØS har EU mange gonger tvinga Norge til dette. Og no står det lokale sjølstyret og norske lokaldemokratiet for tur. Når regjeringa har lagt utredninga frå Hjelmengutvalet på vent til etter valet, så er nok det fordi det er lite bekvemt å måtte diskutere i valkampen korleis forslaga vil drive fram pivatisering av offentlege tenester i eit omfang og tempo vi neppe har sett før. Vi kan love både Agderposten og alle andre at dette er noko SV vil mobilisere til breiast mogleg felles kamp mot etter valet! Og det bør vere ein god grunn for mange til å ønske eit sterkt valresultat for SV. Vi håper dette også gjeld for dei vi skal samarbeide med etter valet.