Havarikommisjonen: Derfor nødlandet flyet i Froland
Statens havarikommisjon for transport berømmer fartøysjefen for en vellykket nødlanding i fjor høst, men mener på den annen side at han burde forsøkt å holde høyden for å kunne glidefly inn mot Gullknapp.
26. august fikk Agderposten flere tips om at et fly hadde nødlandet i Froland.
Det viste seg å dreie seg om et småfly av merke Cessna. Til Agderposten fortalte piloten at han på returen opplevde at flyet brukte unormalt mye drivstoff.
– Jeg skjønte at det var noe galt og forberedte meg på at det kunne bli nødvendig å nødlande. Bensinlokket hadde skrudd seg opp og løsnet, og da motoren begynte å fuske skjønte jeg at vi ikke ville nå frem til Gullknapp, sa piloten.
Nødlandingen, med én passasjer om bord, skjedde på et jorde ved Froland kirke.
Motoren fusket
Nå foreligger rapporten fra Statens havarikommisjon for transport.
Der sammenfattes hendelsen med at motoren begynte å fiske vel to nautiske mil fra Gullknapp, i en høyde av cirka 1.100 fot over bakkenivå.
«Fartøysjefen prøvde å holde liv i motoren ved å gi «full-rich på mixture», «primer check» og ved å bytte mellom venstre og høyre drivstofftank som hadde stått i «both» hele tiden. Da motoren ikke ville starte igjen, innså fartøysjefen at flyet ikke hadde nok høyde til å nå fram til Gullknapp.».
Rapporten gjengir også det piloten tidligere har fortalt Agderposten i etterkant av nødlandingen på jordet – at bensinlokket hadde løsnet.
Naer 50 års alder
Bilder vedlagt rapporten viser at dette lokket lå løst oppå vingen.
«Da fartøysjefen kikket ned i tankene, så han at begge tankene var tomme for drivstoff», gjenforteller kommisjonen, som finner det sannsynlig at lokket på et ukjent tidspunkt løsnet, slik at drivstoffet begynte å lekke ut.
Flyet, en Cessna 172 Skyhawk, er produsert i 1970. Dette påpeker da også SHT i sin sluttvurdering:
«Med et fly som naermer seg 50 års alder, kan det lett skje at deler over tid blir slitt og endret. Det er etter SHTs syn viktig at både flygere og vedlikeholdsinstanser følger opp slitasje, feil og mangler slik at luftdyktigheten ikke gradvis reduseres. Tappen i flensen har, etter mange års bruk, etter hvert trolig blitt presset mer og mer ut av posisjon og til slutt så langt ut at utsparingene i lokket lot seg vri forbi mot det åpne område etter tappen. Etter at fartøysjefen peilet tankene på Bømoen, kan han ha kommet i skade for å skru det slik til at lokket i realiteten satt løst,» heter det i rapporten.
I sluttvurderingen ber berømmes piloten for at han «beholdt roen i en kritisk fase og klarte å utføre en nødlanding som ikke påførte ombordvaerende eller fly noen skade».
På den annen side mener kommisjonen at han ville vaert bedre tjent med å beholde høyden inntil han var sikker på å nå fram til flyplassen i glideflukt – i tilfelle motoren skulle stoppe.
«Tilfeldigvis var det et egnet område å lande på i naerheten da motoren stanset», anfører havarikommisjonen.