13 partier i bystyret skaper utfordringer, men kan også gi ny dynamikk
IArendal blir det hele 13 ulike partier (grupper) i det nye bystyret som skal fungere fra 2019 til 2023. Det samme er tilfellet i Kristiansand. I begge byer er det 12 partier og en protestliste. Dette har gjort utfordringene med å bygge en flertallskonstellasjon store begge steder. Når denne leder skrives, er man et godt stykke på vei til å lage en samarbeidsavtale mellom de fem partiene som har utgjort flertallskonstellasjonen de siste fire årene: Arbeiderpartiet, KrF, Venstre, Senterpartiet og SV. Fem partier. Høyre vil trenge seks partier/grupper for å kunne danne flertall blant de 39 i bystyret – og måtte ha støttet seg på protestlista Hovelista – i tillegg til å kapre Sp og KrF over på sin side.
I nye Agders nye fylkeshovedstad Kristiansand – som fra nyttår omfatter Søgne og Songdalen – er utfordringene blitt enda større. Her kom protestpartiet «Demokratene» inn med hele 10 av 71 i det nye bystyret – i tillegg til at protestantene i «Tverrpolitisk Folkeliste» kom inn med 4. Med 13 grupperinger også i Kristiansand – har det så langt ikke vaert mulig å samle det nødvendige antall på seks eller helst sju grupper som kreves for at Høyres Harald Furre skal kunne få fortsette som ordfører.
Samtidig meldes at Arbeiderpartiet i Kristiansand jobber for å skape en mindretallskonstellasjon – som kan sikre at eks-KrF-er Jan Oddvar Skisland (Ap) overtar for Furre som ordfører. Selv om de ikke samler flertall, er reglene nemlig slik at dersom ingen kandidat får rent flertall – så er det den som får flest stemmer som får ordføreren. De regner da med at protestantene i Tverrpolitisk Folkeliste og Demokratene (i alt 14) – vil holde sitt løfte til velgerne om at de ville kaste det sittende bystyreregimet med Harald Furre og Jørgen Kristiansen (KrF) i spissen.
Foreløpig ser det ikke ut som de samme tanker er tenkt i Arendal. Mens denne lederartikkelen skrives, sitter dagens fem samarbeidspartier i Arendal bystyre fortsatt sammen og forsøker å snekre sammen en politisk plattform. Det er blitt langt mer utfordrende etter at styrkebalansen er sterkt forrykket: Ap har mistet 4 og får 11 i det nye bystyret. Sp går fra 1 til 3. SV opp fra 2 til 3, mens KrF går ned fra 3 til 2 og Venstre fra 2 til 1. De har 20 av 39 og flertall – men flertallet er skjørere enn det har vaert de siste fire år med 23 av 39.
Siden denne politiske plattformen ikke er klar, og ei heller kabalen om politiske verv – så er det heller ikke endelig klart at Robert C. Nordli (Ap) får fortsette som ordfører – eller om KrF og Sp vil skifte side og sørge for at Geir Fr. Sissener (H) snapper ordførerkjedet. For å samle flertall vil han imidlertid bli avhengig av enda flere grupperinger – minst seks, inkludert Hovelista.
Og uansett hvem som lykkes best i de pågående forhandlinger om politikk og verv – blir det en utfordring å holde en ny flertallskonstellasjon samlet. Men så kan en altså spørre: Og hva så?
Bare kommunene Oslo, Bergen og Tromsø (og fire fylkeskommuner) har valgt parlamentarisme som styreform. Oslo ved lovunntak fra 1986, de øvrige da kommuneloven ble endret i 1992. Men Tromsø valgte å gå tilbake til formannskapsmodellen i 2016. Og det er denne – formannskapsmodellen – som gjelder både i Arendal og Kristiansand og alle andre norske kommuner. Det vil si at det ikke er noen byregjering som står ansvarlig for politikken – og som kan kastes av et flertall i kommunestyret.
Med formannskapsmodellen er det formannskapet (og noen andre utvalg) som styrer mye på delegert myndighet fra kommunestyret – som tar de overordnede beslutningene. Og kommunestyret er i kraft av å vaere øverste organ ansvarlig. I en god del valgperioder har det vaert vanlig å samle et flertall som ikke bare står bak ordføreren – men også står sammen om den økonomiske politikken og budsjettene. Så også i Arendal. I plan- og byggesaker har flertallskonstellasjonene ikke bundet opp partiene – og vi har sett at eksempelvis både Sp, KrF og til dels Venstre mange ganger har stemt med opposisjonen trass i at de har vaert med i en Ap-ledet koalisjon.
Ulempen – sett fra velgernes (og medias) synspunkt – har vaert at beslutningene i økonomi- og budsjettsaker blir tatt på bakrommene i lukkede gruppemøter, i stedet for å bli til i fritt ordskifte i åpne møter i formannskap og kommunestyre.
Med den mindretallsmodell Kristiansand Arbeiderparti nå ymter frempå om – vil dette bli endret. Da vil flere beslutninger bli tatt etter åpen meningsbryting i offentlige møter.
Det mener vi vil vaere en styrking av lokaldemokratiet. Som igjen kan føre til enda større oppslutning om lokalvalgene.