DET HENDTE

1843:

En voldsom bybrann la to tredeler av Egersund i aske. Brannen skal ha brutt ut i et kjøkken under oppvarming av vaskevann på ei grue. Ilden spredte seg raskt i den tette trehusbebyggelsen, en frisk vestavind drev gnistregnet innover mot Torget, og en stund så det ut til at også Egersund kirke skulle bli slukt av flammene. En uventet vinddreining medvirket imidlertid til at kirken ble spart. Merkelig nok omkom ingen mennesker i brannen, men da røyken til sist lettet, sto naermere 700 personer husløse. Brannen hadde dessuten utradert store deler av byens 1700-tallsbebyggelse. For å unngå lignende brannkatastrofer i fremtiden, ble det besluttet at Egersund skulle gjenoppbygges med bredere gater og kvartaler i rutenettmønster.

1911:

«Begrav meg der jeg ble myrdet,» skrev den forutseende statsmannen Pjotr Stolypin i sitt testamente. Stolypin var blitt innsatt som statsminister i Russland av tsar Nikolaj II i 1906, og allerede det samme året hadde revolusjonaere aktivister forsøkt å ta livet av ham i et bombeattentat. 14. september 1911 var Stolypin i Kiev-operaen for å se en fremføring av «Tsar Saltan» av komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov. Da livvakten hans gikk ut for å røyke i pausen mellom to akter, brøytet en attentatmann seg fram til ham og løsnet to pistolskudd. Pjotr Stolypin døde tre dager senere. I overensstemmelse med hans eget ønske ble han gravlagt i Kiev.