Elitefotball for kvinner på Sørlandet er et dødsbo
Jeg har ikke tid til å pynte på sannheten. Jeg lever med sykdom som gjør at fremtiden min er usikker. Derfor er tiden kommet for å bruke de store ordene.
Jeg vil påstå at elitefotball for kvinner på Sørlandet er i ferd med å kveles. Den dør.
Ikke denne sesongen, men om noen år. Snart. For ambisjonene lever under fattigdomsgrensen. Elitefotball for kvinner på Sørlandet er koblet til respirator.
Breddeidretten for kvinner på Sørlandet lever godt. Det lekes og arrangeres aktiviteter i hver krik og krok. Det koker i haller og på idrettsarenaer. Vafler og loddsalg, sponsorer fra lokale rørleggere og foreldre med egen virksomhet driver det frem. Dugnadsånden lever. Det er til å bli glad av.
Eliteidretten for kvinner lever også. Vipers er et eksempel. En skiskytter i Froland et annet. En trener i Vålerenga en tredje.
Amazon Grimstad har representert elitesatsingen i fotball for kvinner på Sørlandet i mange år.
Tilskuertall, seertall og antall «klikk» på artikler: – Svaert få gidder å se kvinnefotball i Norge, kontra utlandet der det ofte samles tusenvis av tilskuere hver helg.
Det er en sammenheng mellom popularitet og oppmerksomhet enten dere vil eller ikke! Og det vil ta tid å endre populariteten i Norge.
Jeg påstår: – Bak det meste av all permanent samfunnsendring står det enten et folkeopprør, eller at store massive samfunnsaktører i norsk naeringsliv tar grep og bestemmer retningen. Mediehus, konserner, organisasjoner, og forbilder.
Kvinnefotballen i Norge klarer aldri å løfte seg ut av skyggen på egen hånd. Det er ikke mulig. For å klare det må de ha drahjelp.
Ingen kan tvinge folk til å like kvinnefotball. Men, det er en sammenheng mellom folks bevissthet og interesser, der sentrale samfunnsaktører har et ansvar. Det ansvaret tar de ikke.
Produktutvikling i slik skala, uten kostnader, er ikke mulig.
Kvinnefotball er verdens største idrett for kvinner, og bare i Norge er det over hundre tusen jenter som hver dag spiller fotball. Alle de jentene har mor og far, som konsumerer aviser, produkter, huslån, mat, biler og alt annet i et samfunn. De tunge aktørene tjener penger på dem som alle andre. Jentene har besteforeldre. Søsken. Øvrig familie. Det blir en maktfaktor i norsk naeringsliv så ikke kom og fortell meg at slike mennesker ikke er «lønnsomme».
En landsdel, mange klubber, en eliteklubb: Amazon Grimstad har vaert flaggskipet på kvinnesiden gjennom mange år. Flaggskipet kunne like gjerne vaert Donn, Gimletroll, eller Randesund, men det er ikke plass til mer enn ett elitelag her på Sørlandet. Det må vi innse. Det krever for mye ressurser. Og det er heller ikke lett å drive en elitesatsing for breddeklubbene, når man samtidig skal ta hensyn til tusen glade barn som skal ha et godt tilbud. Da er det lettere å gjøre det med en ren kvinneklubb, en liten klubb, en eliteklubb.
Ikke alle synes Amazon har gjort alt riktig tidligere. Ja, feil er gjort. Feil vil sikkert bli gjort fremover også, men ikke de samme. Klubben har laert.
I dag er det mange sørlendinger i stallen og økonomien er tilpasset virkeligheten.
I Amazon bør de aller beste spillerne samles. Noen blir gode nok. Andre returnerer til «moderklubbene», kun et eventyr rikere. For skal vi vaere aerlige er det de faerreste som evner å ta det aller siste steget opp i den ypperste eliten.
For å få til dette må Amazon Grimstad få tilført penger av landsdelen. Ekstrapenger. Ikke penger på bekostning av Randesund, Imås, Donn, Giv Akt eller Sørfjell. Sørlandets maktfaktorer må bestemme seg for å gi jenter fra Sørlandet muligheter til å bli landslagsspillere.
Hva er Amazon Grimstads virkelighet: Budsjett for sesongen er 2.8 millioner. Det skal spilles bortekamper i Bodø, Harstad, Tromsø, Bergen, Trondheim, og Sogndal. Dit må klubben fly. Kanskje kommer det som et sjokk på noen: Men et flysete koster like mye for jenter som for gutter. «De må til og med spise mat på turen».
Bortekamper i Oslo-området brukes det enten minibuss eller privatbiler. Der andre elitelag kjører «luksusbuss» med gode plass til føtter og konsentrasjon kjører jentene gjerne selv.
For å klare å komme seg på treninger og kamper må spillere bytte vakter på sin arbeidsplass og det tas ut feriedager og avspasering for å komme seg til for eksempel Sogndal.
Alle spillerne jobber eller går på skole. Derfra er det rett på trening. Hvile og restitusjon kommer i annen rekke.
Jentene får lite status. Lite mediene. Og ingen treningsleir. Da må de i så fall betale det selv.
(Bare for å sette økonomi i perspektiv: Arendal fotball har budsjett på over tjue millioner.)
Fremtiden: Uten sentrale aktører som tar ansvar blir Sørlandet uten elitesatsing fremover. Det går ikke i lengden at en håndfull praktfulle mennesker jobber mange timer hver dag for å gi dette tilbudet til jenter. Oppgaven er så stor at vi ikke kan forvente at foreldre heller klarer dette på ren dugnad.
Før eller siden blir elitesatsingen for kvinner et dødsbo. Hvem vil arve? Eller vil noen gjenopplive drømmen.