En felles møteplass for mange i tiden etter arendalskrakket
I det siste har flere gode krefter, bl.a. Arendal Historielag og Fortidsminneforeningen, tatt til orde for at avholdslokalet ved Ormetjenn, hvor Det norske Arbeiderparti ble stiftet i 1887, bør tas vare på som et kulturminne. Nå som kruttrøyken i forbindelse med valget har begynt å legge seg, går det forhåpentligvis an å ta opp dette temaet, uten å bli mistenkt for å ha partipolitiske motiver for å støtte et sånt forslag. tter min mening er husets rolle som «Arbeiderpartiets vugge» bare en av flere gode grunner til å bevare dette kulturminnet og bruke det til formidling av den spennende historien om «hvorfor i all verden Arbeiderpartiet ble dannet i Arendal?».
EMange oppfatter det som helt tilfeldig at stiftelsen skjedde i Arendal (den gang: Barbu kommune), og det er selvsagt riktig at det langt fra var noen selvfølge at det skulle skje her. Men det kan også ses på en annen måte: Når stiftelsen av det norske sosialdemokratiske partiet «tilfeldigvis» skulle skje i 1887, er det ikke det minste rart at det kom til å skje i eller i naerheten av Arendal.
Her hadde det i forbindelse med arendalskrakket året før oppstått en arbeiderbevegelse som skal ha hatt flere tusen medlemmer («Samhold») og som i et års tid satte sitt preg på byen og distriktet. At initiativet til et landsomfattende «arbeidermøte» skulle komme fra Samhold var helt naturlig i denne situasjonen. I hele den perioden Samhold var i aktivitet, ble huset ved Ormetjenn brukt som et fast lokale for bevegelsens virksomhet. Her ble det stadig holdt møter og fester og her fikk mange sin første erfaring med å delta i politiske ordskifter og organisering.
At det skjedde i et avholdslokale var ikke tilfeldig i det hele tatt. Mange av Samholdslederne var avholdsaktivister. På dette området hadde de radikale arbeiderpolitikerne noe til felles med store deler av kristenfolket. Det ble faktisk også arrangert andaktsmøter i lokalet, bl.a. i regi av Samholds kvinneforening. Lokalet var i et intenst tidsrom i tida etter arendalskrakket en felles møteplass for mange av de folkelige bevegelsene som har satte sitt preg på arendalsdistriktets historie.
Det var heller ikke sånn at alle de som deltok på stiftelsesmøtet var eller kom til å bli Arbeiderpartifolk. Mange av deltakerne hadde tidligere støttet Venstre og flere vendte tilbake til dette partiet. Det alle var enige om var at arbeidsfolk burde få bedre kår og rettigheter.
Arbeiderpartiet må selvsagt vaere med på laget når det gjelder å ta vare på dette kulturminnet og formidle historien om det som skjedde på 1880-tallet, i Arendal og Norge. Men jeg syns det er viktig å fram at historien som er knyttet til dette huset på ingen måte begrenser seg til ett partis stiftelseshistorie.