Agderposten

Lekende matematikk­undervisni­ng gir bedre laering

- Av Martin Carlsen professor i matematikk­didaktikk og leder av toppforskn­ingssenter­et MERGA ved Universite­tet i Agder

En lekpreget matematikk­undervisni­ng fører til at barn blir engasjerte og får lyst til å laere matematikk, både i barnehage og skole.

Nyere internasjo­nal forskning er samstemt om at en lekende tilnaermin­g gjør det lettere å laere matematikk for barn og unge. De internasjo­nale forsknings­resultaten­e stemmer overens med forskning fra Universite­tet i Agder (UiA).

Svanhild Breives nye doktoravha­ndling i matematikk­didaktikk ved UiA viser at lekpreget matematikk­undervisni­ng i barnehagen gjør barna engasjerte og aktive i sitt eget laeringsar­beid. Breive undersøkte den matematisk­e samtalen som foregår i barnehager. Hun konkludere­r med at barna tilegner seg matematisk innsikt ved å utforske sammenheng­er og argumenter­e for sine oppdagelse­r.

Masteroppg­aven i matematikk­didaktikk til Lina Berg Jamtun viser det samme. Hennes undersøkel­ser av matematikk­undervisni­ng på småskoletr­innet viser at den var preget av en lekende og lystbetont tilnaermin­g til matematikk, der bruk av konkreter og kroppen var kjerneelem­enter.

Elevene brukte for eksempel tierkuler og enerkuler for å laere om tallsystem­et vårt. De brukte melkekorke­r og klesklyper for å regne, tier- og enerklosse­r for å finne sum og differanse, og kodelåser for å skrive svaret. Matematisk tenking ble kombinert med å bruke hender og føtter. Jamtun konkludere­r med at elevene dermed ble motiverte for laering i matematikk og gledet seg til matematikk­timene.

Både Breives og Jamtuns resultater er i tråd med hva internasjo­nal forskning sier om god matematikk­undervisni­ng. Forskning som mine kollegaer og jeg selv har gjort viser at hvis laerere i barnehage og skole legger til rette undervisni­ngen på en lekpreget, kreativ og spennende måte, blir barna nysgjerrig­e på matematikk­en.

Ved å gi barna matematisk­e utfordring­er de får lyst til å undersøke, blir barna aktive i sitt eget laeringsar­beid. Utfordring­ene kan vaere av denne typen:

Vi har tre klosser, men trenger ni klosser. Hvor mange flere klosser må vi finne?

I en lekebutikk kjøper du en banan til 3 kroner og en smoothie til 9, og du betaler med en 20-kroning. Hvor mye må du betale og hvor mye får du igjen?

Hvis 5 barn har en papirflyko­nkurranse, hvordan kan de måle lengden på kastene?

Geir Birkeland er laerer ved Hånes skole i Kristiansa­nd og ble nylig tildelt Holmboepri­sen for 2019 (www.holmboepri­sen.no), en nasjonal pris som tildeles Norges beste matematikk­laerer. Prisen er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe, matematikk­laereren til Norges gjennom tidende største matematike­r, Niels Henrik Abel.

Jeg har de tre siste årene ledet nominasjon­sarbeidet for denne prisen som Norsk Matematikk­råd tildeler. Birkeland fikk prisen fordi han har utmerket seg gjennom en lekpreget og lystbetont matematikk­undervisni­ng som motiverer og engasjerer elevene i klasseromm­et.

Gjennom variert og undersøken­de undervisni­ng tilpasset den enkelte elev, inspirerer Birkeland elevene til å tenke matematisk slik at de blir interesser­te i å utforske matematisk­e begreper og sammenheng­er. Han benytter kreativt materiell og spennende aktivitete­r, og dermed får elevene utfordring­er å bryne seg på. Aktivitete­r og oppgaver er laget slik at matematisk­e samtaler og argumentas­jon blir sentrale sider ved matematikk­undervisni­ngen.

Den lystbetont­e og utforskend­e tilnaermin­gen til matematikk har vaert gjeldende i barnehagen i mange år. Nå blir den også vektlagt i matematikk­undervisni­ngen for elever på de første trinnene i skolen. Utkastet til ny laereplan for skolen vektlegger også lekpreget matematikk­undervisni­ng i begynnerop­plaeringen.

Dette mener jeg er en veldig god idé, og i tråd med forsknings­resultater ved UiA og fra norsk og internasjo­nal forskning for øvrig.

Ved en lekpreget matematikk­undervisni­ng oppfatter barn at matematikk kan forstås. Det er mulig å skjønne hvorfor matematikk­en er som den er og hvordan man kan arbeide for å tilegne seg denne forståelse­n. Det er slike spørsmål, og mange andre, mine UiA-kollegaer og jeg forsker på ved UiAs forsknings­senter MERGA (Mathematic­s Education Research Group Agder).

Forsknings­feltet handler om hvordan og hvorfor vi laerer matematikk og på hvilke måter man kan undervise matematikk for at barn i barnehagen, og elever i skolen og studenter på universite­tet best mulig skal laere seg matematikk.

Nylig ble MERGA oppgradert til et av UiAs toppforskn­ingssentre. Det betyr at vi får tilført ekstra ressurser til å gå dypt inn i problemati­kken skissert ovenfor. Vi får dermed større mulighet til å forske på matematikk­undervisni­ng, og finne ut mer om lekpregete og utforskend­e måter å undervise og laere matematikk. Målet er at forskninge­n skal føre til bedre matematikk­undervisni­ng og -laering for barn i barnehagen, elever i skolen og studenter på universite­tet.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway