Høyres lettvinte, mistenkeliggjørende forsøk på stemmefiske på Eydehavn, var et flaut plask i dammen
Arendal Høyres representant og listekandidat Benedikte Nilsen, tidligere medlem av Ap, hadde ikke fulgt med i timen og ikke gjort hjemmeleksen. Likevel sto hun på for Høyre og sendte inn et politisk ladet spørsmål om fremdriften i planarbeidet for den nye veien til Arendal Havn, som vil fri Eydehavns innbyggere for den farlige tungtrafikken gjennom tettbebyggelsen.
Interpellasjonen ble besvart av Arendals ordfører i bystyrets siste møte før kommunevalget. Reguleringsplanarbeidet er i rute og vil gå som planlagt. «Fantastisk!», sa Benedikte Nilsen, «The Right Honourable member» av Arendal bystyre for Høyre.
Den britiske tiltalen innleder ethvert innlegg i Parlamentet, uansett om politikerne støtter, roser eller feier kolleger og deres argumenter av banen. Mange opplevde det i forrige uke, da Brexit-saken og statsminister Boris Johnsens krumspring satte sinnene i kok. Dimensjonene og konsekvensene er ulike, men dramaet og enkelte politikeres uutholdelige lettvinthet har likheter med det som skjedde i bystyrets siste møte før valget.
I gammel tid risikerte enevoldsmaktens motstandere å miste eiendom, aeren og livet, som Lillesands (Vestre Molands) store sønn, Christian Jensen Lofthus, leder for bondeopprøret i 1787, det største bondeopprøret under dansketiden i Norge. Ti år senere døde Lofthus på Akershus festning, etter at borgerne i Arendal hadde fått ham pågrepet, dømt og fengslet for å ha overtrådt deres kongelige handelsprivilegier.
I vår tid risikerte Høyre og Benedikte Nilsen i høyden et lite omdømmetap og noen stemmer på egen lettvinthet og Nina Jentofts kontante korrigering.
Tårer trillet. Lokale medier rapporterte om gråt. Så også fra London. Winston Churchills barnebarn, parlamentarikeren Nicholas Soames, fikk tårer i øynene da han, med stor verdighet, takket for 37 år i Underhuset, og i en innskutt bisetning sa at statsminister Boris Johnsens «serial illoyalities hadde vaert en stor inspirasjon for oss».
Soames og 20 konservative parlamentsmedlemmer ble ekskludert fra partiet etter å ha stemt mot regjeringen. Den hadde allerede mistet flertallet da en representant krysset gulvet fra regjeringssiden til det liberale partiets benk midt under en viktig, men usammenhengende tale av Boris Johnsen. Labours leder avfyrte en drabelig salve: «Statsministeren har ikke noe mandat, ingen moral og ikke flertall,» tordnet Jeremy Corbyn og fikk høylytt støtte.
Men statsminister Boris har makt og vilje til Brexit for enhver pris og stengte Parlamentet. Media kaller Boris en klovn, regjeringen en kriminell gjeng. Konflikten mellom statsministeren og Parlamentet er på vei til Høyesterett.
I Arendal bystyre ble Høyres representant stående på talerstolen, side om side med ordføreren, mens han, på hennes usammenhengende anmodning og gester, gjentok deler av svaret, som hun så gjentok etter ham enda en gang. Heller ikke da satte hun seg. Enhver taler skal vike for neste. Jentoft fikk ordet og Nilsen vimset og svinset ved talerstolen etter at Jentoft hadde entret den, mens saksgangen knallfort ble belyst av kommuneplanutvalgets leder.
Jentoft snublet et ørlite øyeblikk i starten, og ba så Høyres representant om å sette seg ned. Noen lo. I det britiske parlamentet tok det også noen sekunder inn i Soames’ neste setning før de lo høyt og hjertelig av hans understatement «serial illoyalities». I Arendal virket latteren overrasket, litt beklemt, og minnet meg om et utsagn jeg ofte fikk høre før i tiden, på blidt sørlandsmål: Mi e’kje vant med det her. Selv om også ordstyreren, varaordfører Terje Eikin, litt senere ga Høyres representant bestemt beskjed om å sette seg ned, er kritikk ensidig blitt rettet mot Nina Jentoft.
Med 3 perioder og 12 år i bystyret er Benedikte Nilsen ingen novise. Ordstyreren burde vaert den som først ba henne sette seg, og trekke seg unna talerstolen, som skikken er, for å gi neste taler rom. Takten var rask og temperaturen høy da Nina Jentoft fortalte hva Høyres representant kunne visst, hvis hun hadde fulgt med den løpende informasjonen gitt i kommuneplanutvalgets møter, der Nilsen er medlem, også i utvalgets junimøte, eller spurt en saksbehandler.
Seansen har falt noen tungt for brystet. Høyremenn brakte lommetørklaer og fyrte av et politisk bomskudd til. Spørsmål om mistillit mot Nina Jentoft ble reist i påfølgende utvalgsmøte, mistillit til den trolig mest effektive, handlekraftige kvinnelige politikeren Arendal bystyre noen gang før har hatt i sin midte. Kaos skal ha oppstått. Gruppemøte ble avholdt. Høyres totalt misinformerte forslag om mistillit rant ut i sanden.
Budskapet er likevel tydelig. Kvinner som kan og vil og følger opp politiske saker de har medansvar for, risikerer kritikk og kan bli utsatt for hardere kritikk enn ineffektive kvinner som ikke har snøring, jf. Agderpostens leder 5. september, som ensidig kritiserte Jentoft uten et ord om Nilsens spill for galleriet. Fortsatt kan noen foretrekke en mannsdominert plaskedam i le for friske vinder fra nord og øst og kvinner som skaper bølger. Som om flau vind noen gang kan fylle Høyres seil.
Terje Granås’ innlegg i Agderposten 7. september, dagen før valget, fremsatte en oppskrift på å bli kvitt «ubrukelige lokalpolitikere». Tre politikere ble gjenstand for nedvurderinger av et slag man ikke ofte ser i lokalavisen, krenkende, sårende, langt over grensen for forestillingen i bystyret, som Agderposten påtalte på lederplass to dager før med høystemt anbefaling om folkeskikk!
Terje Granås brukte de odiøse betegnelsene «Goebbels-teknikker» og «Goebbels-metode» til å sjikanere Nina Jentoft.
Såkalt hitling er bunnmålet av usaklig debatt. Terje Granås anførte skjaeringer han ikke liker på nye E18, og blandet kortene. Propaganda var ikke nytt i nazismens og Goebbels tid. Det nye var teknikkene som spredte propagandaen mer effektivt og påstandene om andre menneskers «ubrukelighet», en giftig, stadig mer dødbringende propaganda som ødelegger mennesker, også dem som selger sin sjel til forfengelige og forgjengelige maktmennesker, en Hitler, en Trump, en Boris, eller lokale giftspredere som heldigvis ikke sto på valglistene.
Den nedlatende, lettvinte sjikanen av Milly O. Grundesen (Sp), Ole Glen Tvermyr (KrF) og Nina Jentoft (Ap), er innsenderens flause. Benedikte Nilsens halvbakte interpellasjon var Høyres lettvinte, mistenkeliggjørende forsøk på stemmefiske på Eydehavn, var et flaut plask i dammen.
Men når Trump lyver, og hvis Boris får viljen sin, kan politikkens demagoger ramme millioner av mennesker, nordmenn ikke unntatt. Vinden kan fort snu.
Derfor trenger vi politikere lokalt og sentralt som representerer befolkningen, med kunnskap og vilje, tenkeevne og god dømmekraft, ansvarsfølelse og omtanke for fellesskapet vi alle er avhengige av. Temperatur i saklige ordskifter er sunt og nødvendig. Alle styrer trenger selvstendig tenkende og handlekraftige medlemmer og robust opposisjon.
Politikeres uutholdelige lettvinthet bidrar i beste fall til stagnasjon, i verste fall til depresjon og tilbakegang.
Sterk motkraft kan bidra til bedre politisk treffsikkerhet, og i det lyset ser jeg resultatet av årets vitaliserte kommunevalg som løfterikt!