DET HENDTE

Kjersti Larsen

og Hurra, Tellef har fridd og Kjersti sa «ja». Nå blir det bryllup og feiring! Vi gleder oss. Masse hilsener fra foreldre/ svigerforeldre til begge.

Malene Hellestøl Tellef Goderstad Sunne. André Moi

og gifter seg i Feda Kirke lørdag 21. september kl. 13:00. Vi gleder oss til å feire dagen med familie og venner! 1851:

Avisen The New York Times kom ut for første gang. Førsteutgaven var på fire sider og brakte blant annet nyheten om et slaveopprør i Pennsylvania og romanforfatteren James Fenimore Coopers død. Allerede i den første lederartikkelen ble det slått fast at nøkternhet skulle vaere en rettesnor for avisen. «Det er få ting i verden som er verdt å hisse seg opp over,» skrev redaktør Henry J. Raymond, «og det er nettopp de tingene som opphisselse ikke kan bøte på.» Under mottoet «All the News That’s Fit to Print» skulle The New York Times bli en av de høyest respekterte avisene i verden. Den gjennomgående konservative stilen (NYT trykte for første gang et fargebilde på forsiden i 1997) har skaffet avisen oppnavnet «The Gray Lady». The New York Times har vunnet Pulitzerprisen 127 ganger, flere enn noen annen avis.

1939:

Det engelskspråklige radioprogrammet «Germany Calling» begynte sine sendinger fra Hamburg. Joseph Goebbels’ tyske propagandaministerium sto bak sendingene, som saerlig var rettet mot radiolyttere i Storbritannia og USA. Programmet var et tiltak for å svekke virkningene av antitysk propaganda og bryte ned kampmoralen på alliert side. Hver sending ble åpnet med ordene «Germany calling!», utropt av dagens programvert. En håndfull ulike verter vekslet på å lede sendingene, men i Storbritannia gikk de alle under oppnavnet Lord Haw-Haw. Den mest kjente av programvertene var trolig William Joyce, en britisk statsborger og fascist som hadde emigrert til Tyskland like før krigsutbruddet. Etter krigen ble Joyce dømt for høyforraederi og hengt i London. 1905:

Greta Lovisa Gustafsson, bedre kjent som Greta Garbo, ble født i bydelen Södermalm i Stockholm. Hun ble opptatt som elev ved Dramatens elevskola på sin 17-årsdag og fikk sin første større filmrolle i stumfilmen «Gösta Berlings saga» i 1924. Året etter reiste hun til Hollywood, der hun gjennom filmer som «Mata Hari» (1931), «Anna Karenina» (1935) og «Camille» (1936) skulle etablere seg som et av filmhistoriens største ikoner. Greta Garbo valgte å trekke seg tilbake fra filmindustrien i 1941, bare 36 år gammel. Hun avviste senere alle filmtilbud og skydde offentlighet, noe som bidro til å forsterke mystikken hun alltid hadde vaert omspunnet av. Forfatteren Zadie Smith har skrevet om henne i et essay at «alderen gjorde Greta til en person, og personen Garbo hadde aldri vaert til salgs. Hun måtte vaere myte eller ingenting.» (©NTB) UVENTET FANGST Edderkoppen lå gjemt i sin hule, i åpningen var et klebrig nett. Han håpet at fangsten skulle bli god og var spent på dagen rett.

Han kjente det rykke i nettet, men kunne ikke tro det han så. I hulen satt en forvirret katt, med en hatt av edderkopptrå.