På nytt kan romfolk på gatene få hat-ord slengt etter seg
Politiet stigmatiserer: På nytt kan romfolk på gatene få hat-ord slengt etter seg
Når NRK Dagsrevyen 12. september melder at det er kriminelle blant romfolk så er det ingen nyhet. Det er heller ingen nyhet at kriminelle bruker utsatte og sårbare mennesker. Nyheten er at politiet lekker en hemmelig rapport med pikante detaljer som får folk til å lese mellom linjene og lage sine egne fortellinger.
Når politiet lekker
at det er betydelig kriminalitet blant romfolk i Kristiansand med forgreininger til Vestfold og Oslo får vi inntrykk at dette er et storstilt krim-nettverk. Hva menes med betydelig? Er det 10 eller 30 kriminelle? Hvis politiet vet hvem det er etter lengre spaning så må det vel gå an å arrestere folk? Nå kan vi på nytt forvente at romfolk på gatene Norge får negative bemerkninger og hatord slengt etter seg. Etter NRKs «Lykkelandet» for tid tilbake, der romfolk i Bergen ble omtalt, ble tiggerne spyttet på, forfulgt, og sjikanert på våre gater.
Innslaget i Dagsrevyen
kan skape hatkriminalitet på gateplan. Det er det motsatte politiet skal jobbe for. De skal avdekke kriminalitet, gjøre pågripelser, og stille kriminelle til ansvar.
Romfolk, sigøynere, tater,
fanter, og splint har alltid omgitt seg med en form for mystikk. De er annerledes enn storsamfunnet. Genforskere og språkvitere har slått fast at de har felles røtter i en utvandring fra India for omtrent ett tusen år siden. Det er et folk uten land, uten felles nedskrevet historie eller religion. I Romania utgjør de mellom 3 til 8 prosent av befolkningen, og totalt teller romfolk mellom 10 og 12 millioner mennesker. Enkelte av disse kommer til Norge for å søke nye muligheter for et verdig liv.
Lekkasjer fra den
hemmeligholdte politirapporten i Kristiansand som ble gjengitt i Dagsrevyen forteller om et organiserte romfolk-miljø på Agder som selger narkotika, driver menneskehandel og hallikvirksomhet, og med forgreininger til sentrale deler av Østlandet. Politiet fortalte det var en omfattende virksomhet, men ikke hvor omfattende. Ikke underlig at mange lurer på hvor stort dette miljøet er. Selv om enhetsleder Gordon Petterson i Agder-politiet presiserer at det gjelder ikke alle romfolk så holder ikke det. Selvfølgelig gjelder det ikke alle romfolk.
Når etniske sørlendinger
omtales i mediene som narkosmuglere tar vi det som en selvfølge at det ikke gjelder alle sørlendinger. Da får vi som oftest vite hvor mange smuglere det er, hvor mye de har smuglet, og gjerne også hvem de er med navn og bilde. Lovbruddet blir plassert til de det gjelder.
Politiet ville neppe
komme til å si i forbindelse med et narkobeslag av en etnisk norsk sørlending at det «gjelder ikke alle sørlendinger». Men ovenfor rombefolkningen ser det ut til at metoden kan brukes.
Slik stigmatiserer politiet
en hel gruppe. En gruppe og et folkeslag som er et av de aller mest forkomne, utsatte, og utskjelte i Europa.
Det vil vaere
interessent å vite hvor mange ressurser politiet har brukt for å fremskaffe sin hemmelige etterretning av en håndfull fattige EØS borgere. Er det spaning over flere uker, og hvor mange politifolk har vaert med i operasjonen?
Selvfølgelig er det
kriminalitet blant romfolk. Det kan politiet klare å avdekke uten å gå ut i offentligheten med påstander fra en hemmelig etterretningsrapport. Er rapporten hemmelig så la den vaere hemmelig. Denne etterretningen er ikke lenger hemmelig. Det har Politiet selv sørget for. La oss få vite resten av det som står i rapporten slik at vi kan forstå omfanget og hva politiet legger i uttrykket «betydelig virksomhet».
Fakta er avklarende,
ogdetskaper mindre grobunn for konspirasjoner.
Resultatet av slike
lekkasjer fra en hemmelig rapport er at romfolk, som prøver å skaffe seg en fremtid for seg og sine barn, fort kan høre flere ukvemsord på gata, få stygge bemerkninger, og bli betraktet som et renovasjonsproblem som skal bort fra våre byer og tettsteder. Med sine pirrende lekkasjer står Politiet i fare for å nøre opp om gatas hatkriminalitet.