Sykehuset må kutte 178 millioner
Sørlandet sykehus må spare inn 178 millioner kroner neste år. Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland, Ap, frykter de tre sykehusene må kjempe for å bestå.
Økte kostnader Mangler overleger
klinikkene og behandlere innen psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH).
Det er også utfordringer med å sikre tilstrekkelig spesialsykepleiekompetanse.
Den baerekraftige løsningen er ifølge sykehusdirektøren, å øke antallet sykepleiere i spesialutdanning innen anestesi, operasjon, intensiv, barn og jordmor.
Sørlandet sykehus´ økonomi balanseres av et mindreforbruk av høykostnadsmedisin på 25 millioner kroner, et mindreforbruk på 12 millioner i stab, samt en rekke andre engangsposter som bidrar positivt. Samlet forventes foretakets totale drift å gå nesten i null i 2019. Allerede neste år må Sørlandet Sykehus spare inn 178 millioner kroner. Driftsavviket i år er på 165 millioner kroner, som øker neste år.
– Jeg frykter at den økonomiske situasjonen til Sørlandet sykehus vil tvinge fram en form for kannibalisme, der de tre sykehusene i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal må kjempe mot hverandre, for å sikre seg selv. Det vil i så fall vaere det siste vi trenger, nå som de to fylkene på Agder blir slått sammen. Jeg har forståelse for at Kristiansand for eksempel har behov for et nytt akuttbygg, men dette må ikke skje på bekostning av tilbudet ved sykehuset i Arendal, kommenterer Mørland det som nå skjer.
For sykehuset i Arendal kommer neste års utfordringer i tillegg til de naermere 15 millionene som kuttes i år. Årets reduksjon i Arendal er på 13 årsverk i sengepostene. Totalt er det 830 årsverk i Arendal.
Lite igjen til investeringer
Det er et resultat som er 40 millioner kroner dårligere enn kravet fra Helse Sør-Øst, og som resulterer i at Sørlandet sykehus har svaert lite igjen til investeringer i 2020.
Det nedsettes nå en arbeidsgruppe som utover høsten arbeider med å finne ytterligere tiltak allerede høsten 2019 for å motvirke denne utfordringen.
Utfordringene for økonomien i somatikken øker også i 2020. Det er anslått om lag 70 millioner kroner i lavere rammer for driften. I sum vil det vaere behov for tiltak på minst 178 millioner allerede i 2020.
Driftsutfordringene fra 2019 må løses i tillegg til den reduserte rammen. Det kommer i tillegg økte utfordringer i klinikkene knyttet til ulike kvalitetstiltak som for eksempel styrkede vaktordninger og intensivkapasitet, skriver direktøren i dokumentet.
I Masterplanen, som sykehusdirektøren har kalt Plan for økt investeringskapasitet ved Sørlandet sykehus, minner hun også om at i arbeidet med økonomisk balanse må en ikke tape av syne det som er hovedmålet til Sørlandet sykehus HF; å tilby gode helsetjenester for Agders befolkning. Faglighet og pasientsikkerhet skal holdes høyt, skriver hun. Kostnadene øker mer og aktiviteten er lavere enn budsjettert til tross for tiltakene som er satt inn for å bedre økonomien ved Sørlandet sykehus.
Det er brukt 55 millioner kroner mer til lønn en budsjettert innen somatikken. Dessuten er det brukt 15 millioner kroner mer på medikamenter og samme sum på kjøp av helsetjenester.
Når så aktiviteten har gått ned, noe som har ført til en redusert inntekt på rundt 80 millioner kroner, går det mot et minus på 165 millioner kroner i driftsavvik for den somatiske delen av virksomheten ved Sørlandet sykehus.
Dette kommer fram i Plan for økt investeringskapasitet, den såkalte Masterplanen, som legges fram for sykehusstyret torsdag.
– Alle sykehus blir sett under ett og må ta sin del, sier økonomidirektør Per Qvarnstrøm.
Frykter for tilbudet
– Arbeiderpartiet hadde for 2019 naermere 60 millioner mer til Sørlandet sykehus enn regjeringspartiene i sitt forslag til statsbudsjett, og omtrent det samme året før. Det er bare noen uker til statsbudsjettet for 2020 kommer. Her må regjeringspartiene vise en større vilje til å løfte sykehusene. Hvis ikke er jeg redd det vil gå utover tilbudet til befolkningen på Agder, mener Mørland.
– Det bekymrer meg at vi er i ferd med å få en utvikling der økonomien til de offentlige sykehusene svekkes, fordi private kan ta de minst kompliserte og mest lønnsomme pasientene. Økonomidirektøren ved Sørlandet sykehus sier til Faedrelandsvennen at en grunn til merforbruket deres er pasienter som krever en-til-en-bemanning. Dette er neppe pasienter som er lønnsomme for de private aktørene, men som selvsagt har rett på skikkelig behandling og oppfølging. Da må fellesskapets sykehus ha en økonomi som gjør at det går rundt, fortsetter Mørland.
– Det foreslås i saken til sykehusstyret at man skal spare penger ved å ta ned antall senger og redusere liggetidene. Ingen ønsker vel å ligge på sykehus lengre enn høyst nødvendig. Det er bra når for eksempel behandling med I dokumentene til sykehusstyret forklarer direktøren at noen av årsakene til den reduserte aktiviteten ligger i mangel på overleger i alle de somatiske
ny teknologi gjør det mulig å gjennomføre en operasjon mer skånsomt og behovet for en sengeplass dermed går ned. Dersom man bare kutter senger og liggetider for å spare penger, er jeg imidlertid redd for at det kan gå utover tilbudet til pasientene, samt at man skyver et større ansvar for pasienter som er dårlige over på kommuner som ikke er godt nok i stand til å ta et slikt ansvar. Det vil i så fall vaere veldig uheldig.