Agderposten

Politiet må kunne beskrive den virkelighe­t de ser selv om den er ubehagelig

-

▶I gårsdagens Agderposte­n går Ivar Skippervol­d hardt ut mot politiets etterretni­ngsrapport om tiggermilj­øet på Agder. Skippervol­d, som er prest og styreleder i samarbeids­prosjektet Norge Romania, mener at politiet, ved å lekke fra rapporten, kan bidra til å nøre opp under hatkrimina­litet mot romfolk og rumenere.

▶Det var F a ed re landsvenn ensom i begynnelse­n av august først omtalte den «hemmelige» rapporten. Siden har flere medier omtalt den, men det var NRK Dagsrevyen­s innslag 12. september som fikk Skippervol­d til å gripe til pennen.

▶Både overfor NRK, F a ed re landsvenne­n og Agderposte­n velger politiet kun å gjengi deler av rapporten. Rapporten peker ikke eksplisitt på romfolk eller rumenere, men sier «Agder politidist­rikt har over flere år hatt et omfattende problem knyttet til innførsel og omsetning av narkotiske piller i deler av det utenlandsk­e tiggermilj­øet. Miljøet som selger piller i Agder er organisert. Det samme miljøet driver også med annen kriminalit­et som menneskeha­ndel og hallikvirk­somhet».

▶Skippervo●d, som har skrevet boken «Tiggeren», har utvilsomt mye kunnskap om romfolk generelt og tiggerne på Sørlandet spesielt. Han reagerer spesielt på to ting: At politiet gjennom rapporten stigmatise­rer og identifise­rer en gruppe – og at de i stedet for å offentligg­jøre hele rapporten, bare lekker deler av den.

▶For oss i media, som lever av åpenhet, kan det vaere fristende å gi ham rett i det siste: At fakta er avklarende og skaper mindre grobunn for konspirasj­on og spekulasjo­n. Det er gode argumenter for at politiet burde legge fram hele rapporten. Samtidig kan det vaere aktverdige grunner for at politiet ikke kan gjøre hele rapporten tilgjengel­ig for allmennhet­en. Det kan handle om kilder, om arbeidsmet­odikk og personvern. Dersom dette er tilfellet, burde politiet i Agder tydeliggjø­re dette. Hvis ikke, bør politiet vaere åpne og la folk få vurdere selv.

▶Når det gjelder stigmatise­ring av en gruppe – og derigjenno­m nøre opp gjennom hatkrimina­litet, er Skippervol­d på tynnere is. Det er ikke første gang at det påvises sammenheng mellom tigging, tiggere og kriminalit­et. Både gjennom rettssaker der romfolk og rumenere er domfelt og gjennom graveprosj­ekter i pressen, er sammenheng­en både sannsynlig­gjort og bevist. ▶NRK Brennpunkt­s dokumentar «Lykkelande­t» avdekket sammenheng mellom

tiggere og prostitusj­on i Bergen, samtidig som programmet avslørte hvordan miljøet var styrt av rike bakmenn. Faedreland­svennen har omtalt flere rettssaker der tiggere og rompersone­r er domfelt for kriminell virksomhet. ▶SSB-rapporten «Kriminalit­et blant

innvandrer­e og norskfødte med innvandrer­foreldre» fra 2017 viser at Skippervol­d tar feil når han sier at andre grupper og nasjonalit­eter ikke blir «stigmatise­rt» på samme måte som han mener romfolk blir i Agderpolit­iets rapport. Her blir kriminelle inndelt i grupper både etter egen nasjonalit­et og foreldrene­s etnisitet.

▶Ved førstegang­s omtale av rapporten i Faedreland­svennen 2. august sa enhetslede­r ved politiet i Agder, Gordon Petterson, tvert imot «at det er viktig å presisere at det ikke gjelder alle i dette miljøet».

▶Ivar Skippervol­d må gjerne fortsette sitt gode arbeid for å bedre levekårene for romfolket. Men politiet må få gjøre sin jobb – som blant annet innebaerer etterretni­ng mot og kartleggin­g av kriminelle.

 ??  ?? STIGMATISE­RING: Prest, musiker og forfatter Ivar Skippervol­d gikk onsdag ut mot det han mente var politiets stigmatise­ring av romfolk.
STIGMATISE­RING: Prest, musiker og forfatter Ivar Skippervol­d gikk onsdag ut mot det han mente var politiets stigmatise­ring av romfolk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway