Stadig flere laerere opplever vold i skolen
– Det er tøffest i barneskolen. Der har 35 prosent av laererne blitt utsatt for kloring, spark og slag, forteller hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Arendal, Odd-Helge Widding.
▶ Å jobbe som laerer blir bare tøffere og tøffere – med sparking, slag og kloring som noen av elementene.
▶ En nasjonal undersøkelse viser at hele 35 prosent av laererne i skolen er blitt utsatt for vold.
▶ – Det er tøffest i barneskolen, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Arendal, Odd-Helge Widding.
Han understreker at tallene kommer frem i en nasjonal undersøkelse, men mener tallene også er representative for Arendal.
Forholdene ble presentert for politikerne i administrasjonsutvalget 7. november, og i bystyret tre uker etterpå varslet Cathrine Krogstad Hansen, Ap, at hun vil ta opp forholdene i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. Rådmannen har lagt opp til et kutt på 10 millioner kroner i Arendalsskolene neste år.
Jobber godt sammen
– Vi jobber godt med både politikere og rådmannen. Problemet er at det ikke finnes penger å sette inn, sier Widding.
Han synes det er skummelt å se utviklingen i barneskolen. For det er her problemet er størst. 35 prosent av de 977 medlemmene av Utdanningsforbundet som svarte på undersøkelsen, oppgir at de har opplevd fysisk skade og vold en eller flere ganger siste år, mens denne andelen synker til 7 prosent blant laererne på ungdomsskolen, og til 1 prosent blant laererne på videregående skole.
– Vold er alt det fysiske, som klor, spark, lugging og slag, forklarer Widding.
Bekymringsfull utvikling
Utdanningsforbundet har sett den bekymringsfulle utviklingen over tid og tror det er store mørketall omkring dette med vold og trusler.
29 prosent av laererne i undersøkelsen oppgir at de i løpet av det siste året har opplevd å bli truet eller trakassert en eller flere ganger. Blant laererne i barneskolen oppgir 36 prosent at de har opplevd dette en eller flere ganger siste år, mens denne andelen synker til 29 prosent blant laererne på ungdomsskolen, og til 16 prosent blant laererne på videregående skole
– Hele 48 prosent av dem som svarte at de hadde vaert utsatt for trusler eller trakasseringer, oppga at truslene hadde vaert av svaert alvorlig art, påpeker Widding
84 prosent av de laererne som svarte at de var blitt utsatt for trusler eller trakasseringer, svarer at det var enkeltelever som sto bak. 8 prosent har opplevd at grupper av elever står bak truslene, mens 12 prosent har opplevd trusler og trakassering fra foreldre.
Det er først og fremst foreldre til barn i barneskolen og ungdomsskolen som har kommet med slike trusler. Ingen av laererne på videregående skole har opplevd slikt fra foreldre eller foresatte.
Tabubelagt
– Det er ganske tabubelagt for en laerer å snakke om vold fra en elev, spesielt i barneskolen. Det er snakk om ganske små barn. Derfor tror vi mange lar vaere å rapportere dette, sier Widding.
Han forklarer at det er en vanskelig og tosidig sak for laererne.
– Når et barn slår, er det helt klart uttrykk for at noe ikke er bra hos barnet. Vi laerere og voksne rundt barnet, har ansvaret for barnets miljø. Samtidig har vi som ansatte krav på et trygt arbeidsmiljø, påpeker han.
Widding har fått reaksjoner fra lokale medlemmer av Utdanningsforbundet etter at rapporten kom, og har tatt dette opp med rådmannen som var enig i at problemet må tas alvorlig.
– I våres ble det utarbeidet retningslinjer for håndtering av vold i skolen og en overordnet plan for forebygging mot vold og trusler mot ansatte i skolen. Dette var et arbeid som ble utning ført både av hovedverneombudet, rektorer i Arendals skoler og rådmannen, opplyser Widding.
Har retningslinjer
Disse retningslinjene og planen skal vaere integrert i alle skoler i Arendal.
– Men en plan er kun en plan. Lokalt må hver skole gjøre en risikovurdering og kartlegging og så sette ut tiltak tilpasset den enkelte skole. Men på grunn av mangel på penger, eller kall det prioritering av midler, kommer ikke dette arbeidet i gang, sier Widding.
Arbeidet kommer i tillegg til alle andre satsingsområder i skolene, som for eksempel mobbeloven.
– Mange skoler er flinke. Men mange er det ikke. Det handler om budsjett og hva slags rammer skolene har til å følge opp vold og trakassering. Derfor snakker vi nå høyt om underfinansiering i skolen. Hver elev trenger både faglig og psykososial oppfølging. I stedet ser vi at det kuttes og kuttes, påpeker Widding.
Kommunalsjef Roar Aaserud i Arendal opplyser at både retningslinjer og overordna plan for forebygging mot vold og trusler mot ansatte i skolen, ble sendt ut til de enkelte skolene tidligere i høst.
Skal kurses
– Et tiltak i relativt naer framtid er at 11 ansatte i skolene vil i januar neste år gjennomføre et ressurspersonkurs over tre dager, «Arbeid med utfordrende atferd», hos et firma vi har avtaler med, skriver Aaserud i en mail til Agderposten.
Han forklarer at denne handlingsplanen har som mål å forebygge vold og trusler i skolen blant annet gjennom årlige kartlegginger og risikovurderinger på den enkelte skole.
«Vold og trusler er ikke et individuelt problem, men et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten» heter det i innledningen til handlingsplanen.»
Videre står det: «I Arendal kommune forventes det at den enkelte skole forebygger vold og trusler gjennom å gjøre årlige kartlegginger og risikovurderinger og utarbeider en lokal handlingsplan ut ifra denne informasjonen. Handlingsplanen skal bl.a, sørge for at ansatte blir gitt nødvendig opplaering i og ivaretakelse av egen og andres sikkerhet og gi veiledfor hvordan en skal følge opp ansatte som har vaert utsatt for vold eller trusler.»
Definerer
Planen definerer hva som er
vold og trusler: Fysisk vold som primaert gir skade på kroppen. Psykiske skader kan oppstå som følge av å bli utsatt for slik vold. Og psykisk vold som trusler og truende atferd som kan uttrykkes både verbalt, gjennom kroppsspråk og ved skade på materiell. Formålet er å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og usikkerhet.
Det er rektorene ved den enkelte skole som har ansvaret for at alle ansatte i skole og SFO er godt kjent med handlingsplanen.
Vold og trusler mot ansatte i skolen skal dokumenteres, meldes som avvik på kommunens elektroniske avvikssystem og som skademelding i papirversjon som skal legges i saken i arkivsystemet.