Demokratiet i fare?

Vi er vitner til en urovekkende utvikling i verden.

Det var grunn til å tro at etter murens fall vil demokratiet blomstre etter diktaturet i de tidligere kommunistland. I noen år så det lovende ut, men i dag er det mange land som er gått tilbake til mer autoritaere styreformer – der menneskerettighetene står svakt og korrupsjonen øker. Vi som hadde håpet at EU hadde makt til å forsvare menneskerettighetene i alle medlemsland tok dessverre feil. Autoritaere ledere sitter ved makten i land som Polen, Tsjekkia og Ungarn og korrupsjonen er utbredt i Romania og Bulgaria. Forskjellen mellom fattige og rike er stor og ytringsfriheten er utsatt for angrep fra makthaverne, Det uavhengige rettsvesen er truet.

Dessverre virker det

som om EU ikke har muligheter for å straffe land som systematisk overser EUs grunnprinsipper. Det burde de kunne gjøre ved å forlange at alle medlemsland skal respektere demokrati og menneskerettigheter. Hvis ikke, burde de miste retten til økonomisk bistand eller de kunne bli nektet fortsatt medlemskap.

I østlige medlemsland

mangler dessuten viljen til å ta en rimelig og rettferdig andel av folk som flykter fra fattigdom, ufrihet og undertrykkelse. Når noen land nekter å ta imot flyktninger, blir det for mange for mer gjestfrie land. En jevn fordeling av et par millioner flyktninger ville knapt merkes blant EUs 800 millioner innbyggere, dersom alle hadde vaert lojale og tatt imot sine rimelige kvote.

Det gir grunn

til undring at det er de mest katolske landene som nekter å følge Kristi bud om barmhjertighet og medmenneskelighet. For slike land ser det ut som at de formelle sidene av kristendommen, som dogmer og tradisjoner, er viktigere enn å følge Jesu bud om barmhjertighet.

I mange land

over hele verden er autoritaere ledere kommet til makten gjennom formelt demokratiske valg. Dette har skjedd i land som Russland, India og Brasil, der demokratiets hovedprinsipper ikke praktiseres lenger. I Afrika og Asia er diktatur hovedregelen, saerlig i Kina, Iran og Saudi-Arabia. Ekstra ille er det at USA, som skulle vaere verdens ledende demokrati, har fått en president som prøver å svekke folks tillit til pressen ved å omtale alt han ikke liker som «fake news» og som selv er en patologisk løgner, som de dårligst orienterte velger å tro på. De har valgt en president som ikke kjenner viktige punkter i den amerikanske grunnloven og som ikke forstår prinsippet om maktens tre-deling. Når hans grunnlovsstridige beslutninger blir stoppet av våkne dommere, omtaler han dem som «såkalte dommere». Etter sammenstøtene i Charlottesville erklaerte han at det var «nice people» på begge sider, både fascistiske KKK-tilhengere og deres demokratiske motstandere. Han kommer stadig med rasistiske og sexistiske uttalelser som ikke gjør inntrykk på hans velgere. Han er også blant de få demokratisk valgte statsledere som aktivt motarbeider FN, for eksempel når det gjelder klima, verdenshandel og internasjonale avtaler.

USAs gamle venner

behandler han som fiender, mens Putin er en «smart guy» og «I fell in love with Kim Yong Un»

Det verste er

at han kan bli gjenvalgt selv om han får faerre stemmer enn motkandidaten, på grunn av en håpløs valgordning og en kunstig inndeling av valgkretser, også kaldt «gerrymandering».

I riksrettssaken mot

ham blir han neppe dømt, fordi republikanerne har flertall i Senatet, og fordi de fleste republikanske senatorene vil støtte ham, av frykt for å miste stemmer blant hans tilhengere. Det ville vaere tragisk om det demokratiske systemets svakheter skulle føre til at en anti-demokrat som president Trump blir gjenvalgt, en mann som fremstående kulturpersoner advarer mot, til og med konservative personligheter som George Will, Tom Steyer og Rupert Murdoch, som var en av grunnleggerne av Fox News. Håpet er at Trumps påviselige mentale forfall får velgerne til å forstå at han er ubrukelig som president.