Olsen avviser at det var hans signatur
– Det er mitt navn, men det er ikke min signatur, hevdet den tidligere bruktbilforhandleren mens aktor hamret løs på hvem som hadde gitt uriktige låneopplysninger til bankene.
E k s- bruktbilforhandler ble grillet om avtaler.
Det var aktor som stilte spørsmålet – om gjeldsbrevet til en Ford S-Max 2012-modell.
– Er det din signatur?
Bilen ordnet Olsen Bil lån på til en ansatt, som skulle reparere den privat, før han skulle selge den gjennom forretningen.
– Nei. Det er navnet mitt, men ikke signaturen min, akkurat slik vi har vaert innom tidligere, svarte Geir Egil Olsen fra vitneboksen. – Hvem tror du har skrevet under?
– Jeg har bedt om skriftanalyse i tre år, uten at politiet har villet gjøre det. Det er ikke min oppgave å vite hvem som har skrevet under her. Det var meg, (tidligere samboer) og en annen ansatt som ordnet ting på kontoret, svarte Olsen.
Betydelig poeng
For Olsen fremstår det i retten som viktig å bli trodd på at andre i firmaet har signert for ham, uten at han har visst om det som skjedde på kontoret.
Men hvor viktig det blir for aktoratet er foreløpig usikkert. Det som er klart, er at tiltalen ofte refererer til Olsen som ansvarlig for det som skjer i selskapet hans, i egenskap av å vaere daglig leder og styreleder i Olsen Bil AS.
Flere ganger underveis på flere biler dokumenteres det i retten avvik i KM-standen som oppgis når bilene kjøpes inn til Olsen Bil og når den samme kilometerstanden skal oppgis til låneinstitusjonene.
Lite tid – mye plass
Ved konkursåpningen fant man en Mercedes-Benz på bukk i verkstedet. Bilen var egentlig solgt til den tiltaltes søster, men fant heller aldri helt veien til kjøperen. Også her går tiltalen på at bilen er vurdert som mer verdifull da man tok opp lån på den, enn den faktiske verdien.
– Hva skjedde med bilen? spurte aktor.
– Det tok mye tid å få den ferdig. Jeg fikk mye å gjøre og litt dårligere helse, så firmaet kjøpte bilen tilbake og betalte ut lånet, svarte Olsen.
Bilen ble solgt til søsteren i november 2014, to år før konkursen og skulle ifølge Olsen vaere t samarbeidsprosjekt der han skulle stå for reparasjonen av forsikringsbilen. Den ble reparert og lakkert, det skal bare ha stått igjen å montere den sammen, ifølge Olsen.
Alltid bukker ledige
– Var det ikke bare penger ut av vinduet å ikke få den ferdig? Spurte dommer Leif Petter Trannum.
– Jo, jeg vet ikke helt hva som skjedde, svarte Olsen.
– Men kunne du ikke bedt noen andre sette den sammen, for å få inn penger til selskapet?
– Det er ikke gøy å skru på noe andre har skrudd fra hverandre.
– Trenger det vaere gøy? Får du beskjed som ansatt om å skru, så gjør du vel det? spurte Trannum.
– Nei, det var ikke alltid slik, svarte Olsen.
– Stod bilen på bukk hele tiden, trengte du den ikke til andrebiler?
– Vi hadde nok verkstedbukker (store jekker til biler). Det var 30 bukker og noen var alltid ledige, sier Olsen.