Flere krisepakker må til
▶ 12. mars innførte regjeringen de strengeste tiltakene i det norske samfunnet i fredstid – på grunn av koronapandemien. I likhet med svaert mange andre land er det norske samfunn i stor grad blitt nesten totalt nedstengt. De dramatiske følgene for norsk naeringsliv og arbeidsliv lot ikke vente på seg. Bedrifter kneler, og arbeidsledigheten er mangedoblet på et par uker – og er nå den høyeste siden 1930-tallet.
▶ I løpet av de 22 dagene som nå har gått siden regjeringen trakk i nødbremsen – er stadig nye statlige krisepakker presentert på løpende bånd. Og flere vil komme. Ja, flere må komme.
▶ Samfunnsøkonomer står allerede i kø for å advare mot de langsiktige følgene koronakrisen vil få for naeringsliv, arbeidsliv og nasjonaløkonomier. Saerlig om den varer lenge. For det er slett ikke noen automatikk i at arbeidsplassene kommer tilbake like raskt som de nå forsvinner – når koronapandemien er over og nedstengningen oppheves. Tvert imot.
▶ I Norge – som svaert mange andre land – er det en lang og god tradisjon for å sette inn statlige tiltakspakker når krisen rammer. Sist dette ble gjort i stort omfang, var under og rett etter finanskrisen i 2008–2009. Nå er mange spente på hva myndigheter i de ulike land har laert av det som skjedde den gang. Udiskutabelt ble de langvarige, negative følgene langt større for millioner «på gulvet», enn for finanstopper som hadde bidratt sterkt til krisen. Her på berget kan det nå vaere god grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved regjeringens motvilje til å nedlegge forbud til selskaper som mottar koronakrisehjelp mot å ta ut utbytte.
▶ I løpet av de tre ukene som har gått siden store deler av nasjonen ble stengt ned, har det ikke gått mange dagene mellom hver ny krisepakke presentert fra regjeringen. Hver gang justert i møte med Stortinget. Og stort sett har det vaert fornuftige justeringer av krisetiltakene opposisjonen har bidratt med – selv om et par detaljer nok kan baere preg av partipolitiske markeringer. De bør våre stortingspolitikere holde seg for gode til i denne tid.
▶ Så langt er det kommet åtte tiltakspakker, totalt med en prislapp som nå naermer seg 350 milliarder kroner.
▶ Krisepakkene er viktige. Så langt har hovedtrykket vaert satt inn som rene økonomiske hurtig-nødhjelp til bedrifter og enkeltpersoner. Men etter hvert må det også komme tiltakspakker som bidrar til å holde hjulene i gang i et samfunn der oppdrag og bestillinger nå tørker inn i ekspressfart.
▶ Vi synes det er prisverdig at det statlige veibyggeselskapet Nye Veier AS har kastet seg rundt i et forsøk på å komme en presset anleggs- og entreprenørbransje i møte. Som også vil ha ringvirkninger for en stor rådgiverbransje som nå er i ferd med å blø stadig kraftigere.
▶ Snart bør også tiltakspakker med både små vedlikeholdsprosjekter og større infrastrukturprosjekter vaere klare. Her har vårt land historisk sett gode erfaringer i flere krisetider opp gjennom historien.
▶ Nå samler KS inn lister fra kommunene om slike prosjekter, som er klare til å kunne gi sårt tiltrengte oppdrag og sysselsetting i en tid der det private naeringsliv er i ferd med å stoppe opp.
B Å plassere veien til Eydehavn høyt oppe på en slik tiltaksliste har vår fulle støtte. Men det er også viktig at våre lokale og regionale politikere trykker på for å få bygget ferdig 4-felts stamvei i landsdelen. Med de positive virkninger som er dokumentert at motorveien mellom Kristiansand og Grimstad har hatt siden den åpnet for 12 år siden, er det udiskutabelt at en forsering av de resterende strekningene på E18 som mangler motorveistandard
– og også E39 – vil vaere en viktig del av de vitamininnsprøytingene som skal til – både nå under og etter koronapandemien.