Fikk husly på Gjerstadgård
Romfolket som selger blader i Tvedestrand og på Brokelandsheia, sliter, men de får hjelp av et ektepar i Gjerstad.
▶ Aud og Jens Arild Nordheim (innfelt) har åpnet gården for romfolk.
▶ I Tvedestrand og på Brokelandsheia, hvor romfolket pleier å selge bladet «Folk er folk», er det ingen i gatene. I stedet blir de mobbet og truet av personer som tror de er smittefarlige.
▶ – De er like friske som deg og meg, men blir truet og jaget bort fra offentlige steder, forteller Aud.
– Det er ikke folk i gatene lenger og vi tjener nesten ingenting.
- Dessuten opplever vi at folk jager oss og sier stygge ting til oss fordi de tror vi er smittefarlige, sier Simona (25) som er signøyer. Hun og hennes kolleger sliter under kornakrisen.
Flyttet til Tvedestrand
Hun pleier å selge «Folk er folk» i Kragerø, men etter koronakrisen er det så lite folk i byen at hun måtte flytte til Tvedestrand.
Der har hun blitt jaget fra sin plass utenfor en dagligvarebutikk.
Hjelp i Gjerstad
– De er like friske som deg og meg, men opplever at de blir mobbet, truet og jaget bort fra offentlige steder der alle har lov å oppholde seg.
Det sier Aud Nordheim i Gjerstad, som huser ni romfolk.
Hun understreker at de selger blader og ikke ser på seg selv som tiggere, men at de gjerne tar imot pengegaver.
De ni som bor på gården nå, pleier å sitte utenfor butikker i Kragerø, Sannidal, Drangedal, Tvedestrand, Risør og på Brokelandsheia.
Mennene jobber med å vaske tak og male i Grenland når de får mulighet til det.
Ville hjem
Aud og mannen Jens Arild Nordheim har åpnet sine hus og sine hjerter for romfolket.
Akkurat nå huser de fire menn og fem kvinner.
Romfolkene kom i februar og hadde tenkt å bli i Norge i tre måneder, men da koronaviruset slo til i mars ønsket de å reise hjem til Romania.
Nå har de imidlertid ombestemt seg, selv om det er fint lite å tjene på å tigge og selge magasiner i folketomme gater i Agder og Telemark.
Har barn i Romania
– Familiene våre trenger de pengene vi kan skaffe i Norge. Dessuten er det vanskelig å krysse landegrenser nå. I Romania er det portforbud og man får bare lov å gå ut to timer om dagen for å kjøpe mat, forteller Simona, som snakker litt norsk.
Hun har to barn på fire og sju år i Romania, men har ikke hatt penger å sende hjem de siste tre ukene.
- Uoversiktlig
Utenriksdepartementet opplyser at EU har gitt pålegg om at grenser skal vaere åpne for transittreiser for EU-borgere på vei hjem, men de sier også til Varden at bildet er uoversiktlig.
Hvis rumenerne hadde klart å komme hjem, måtte de og hele familien deres sittet i karantene i to uker, forteller de.
– Presidenten vår har dessuten bedt alle som er i utlandet om å bli der de er, sier Simona.
Romania hadde onsdag 2.460 registrert smittede og 86 døde, og har et helsevesen som er vesentlig dårligere utbygd enn det norske.
Så noe i øynene
Vennskapet mellom Nordheimparet og sigøynerne begynte en iskald februardag i 2012, da Aud møtte en kvinne som satt utenfor en butikk på Brokelandsheia.
Kvinnen var Chrisantema, som er en av dem som har opphold Nordheims gård i dag.
– Jeg så noe i øynene hennes som appellerte til mitt hjerte. Da jeg spurte hvor de bodde, og sa hun at de bodde en bil på parkeringsplassen.
«Slik kan dere ikke ha det,» sa jeg.
Etter hvert spurte jeg om de ville bli med meg hjem, så kunne de se om de vil bo der, forteller Aud.
Husleie
Chrisantema og sønnen hennes fikk tilbud å bo på en gammel husmannsplass i tilknytning til Nordheims småbruk.
Kort tid etter var det 15 mennesker der.
Nordheims hadde enda et hus som sto tomt, og lot dem ta i bruk det også.
I starten bodde de gratis, men etter hvert begynte huseierne å ta en liten sum i daglig husleie.
Glede og vanskeligheter
– Det har vaert mye glede med å ha dem her, men det har vaert vanskeligheter også. Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre dette hvis de ikke bor på stedet selv og har daglig tilsyn med husene, sier hun aerlig.
Ikke vant til strøm
Hun forteller at mange av romfolkene som har fått opphold på gården deres ikke har bodd i hus med vann og strøm før.
En komfyr og en vaskemaskin ble fort ødelagt.
– De satte komfyrplatene på fullt for å varme opp huset, istedenfor å fyre opp i vedovnen.
Slaktet gris
– De måtte laere å vaske og dusje og kaste avfallet sitt i søpla. Jeg har laget regler som de MÅ holde.
– Det har vaert tøffe tak, men mange gleder også. De har
kompetanse på mye som vi ikke kan her i landet lenger, og som vi kunne trenge i disse korona-tider.
– Blant annet var de med å slakte gris og lage mat av den. Det kunne de til fingerspissene, sier Aud.
Aud og Jens er kristne og mener det er viktig å hjelpe de som er fattige og trenger det. Nå har de også startet en innsamlingsaksjon for å kompensere for litt av inntektstapet sigøynerne «deres» opplever.
De ber folk ta kontakt hvis de kan tenke seg å bidra.