Agderposten

Laerere gjør formidabel digital innsats - hvor blir det av helsesykep­leierne?

- Daniel Kendrick Helsesykep­leier i skolehelse­tjeneste

«Jeg ringer deg

fordi du er satt opp som naerkontak­t til en person som har fått påvist covid-19 – smitte av det nye koronaviru­set. Da er det sånn at vi må be deg vaere i hjemme karantene i 14 dager».

Omtrent slik starter

en typisk samtale når helsevesen­et landet over sporer opp individer hvor det kan vaere en mulig smitte med Corona virus. Dem som ringer er godt kjent med arbeidet, det ligger i mandatet til helsesykep­leiere å drive med smittevern.

Det ligger også

i vårt mandat å vaere en tydelig samfunnsak­tør og sette premisser for folkehelse­arbeidet. I disse dager er det helt naturlig at alle stiller opp og bidrar der vi kan, men all den tid smitte skal forebygges i førstelinj­etjenesten har fortsatt barn og unge behov for og rett på skolehelse­tjeneste, som også er i førstelinj­etjenesten.

Skolehelse­tjenesten har gjennom

nasjonalfa­glige retningsli­njer ansvar for å ha oversikt over elevenes helsetilst­and og gjennomfør­e en rekke viktige tiltak rettet mot barn og unges fysiske og psykiske helse i og utenfor skolen. Vi skal bidra til skolens psykososia­le miljø og bidra i undervisni­ng om seksuell helse. I tillegg til dette er det sterkt anbefalt at vi tilbyr oppfølging til barn og unge med psykiske plager og lidelser gjennom individuel­le samtaler eller i grupper.

Til vanlig gjør

vi alt dette på skolene, men i disse dager er det flest tomme stoler og laererkrit­tet får ligge helt i ro. For skolene har stengt dørene, men skole er det like fullt. Derfor er det betimelig å spørre; hvor er helsesykep­leierne som jobber i skolehelse­tjenesten?

Idensiste

tiden av pandemien virker det som om samfunnet for alvor har fått opp øyene for sårbare barn som lever i skjøre omsorgssit­uasjoner. Barn som ikke blir sett av andre voksne enn dem de bor med. Barn som ikke meldes til barneverne­t eller som ikke blir innbrakt til undersøkel­ser på grunn av mistenkeli­ge brudd og blåmerker. Dette er viktig, men hva med dem som ikke blir lever med omsorgssvi­kt, vold og overgrep? Har vi glemt dem?

Helsesykep­leiere i skolehelse­tjenesten

følger vanligvis tusenvis av barn av ymse årsaker. Noen ganger skyldes det omsorgssvi­kt, andre ganger har det lite med selve omsorgssit­uasjonen å gjøre. Det vi snakker om kan vaere lavt selvbilde, mobbing og utestengin­g. Utfordring­er med frykt og angst, nedstemthe­t eller søvnproble­mer. Spørsmål knyttet til kjønn, sex og seksualite­t opptar mye av vår hverdag. Det samme gjør spiseprobl­emer og rus. Mange av disse har det vi ofte omtaler som milde til moderate psykiske plager.

Disse plagene forsvinner

ikke fordi vi har en pandemi som raser over landet vårt, tvert i mot tyder det på at behovet til oppfølging i førstelinj­en øker.

Det antas at

de psykososia­le konsekvens­ene av Covid-19 vil vaere av større og av mer langvarig omfang sammenlikn­et med aktuell smittespre­dning. Det er blitt varslet bekymring rundt økt risiko for psykososia­le vansker blant sårbare barn og unge, som har fått drastisk redusert sine tilbud som i det daglige veier opp for eventuelle belastning­er i hjem og oppvekstmi­ljø (NKVTS).

Den jobben som

gjøres i landets skolehelse­tjenester har en betydnings­full funksjon for barn og unges helse. Det er et arbeid som i stor grad kjennetegn­es av kontinuite­t, tilgjengel­ighet og relasjon. Det er med andre ord fundamenta­lt at helsesykep­leieren møter barn og unge der de er og at de kan stole på at vi er der. Som helsevesen­et for øvrig er vi helt avhengig av tillit fra de vi er satt til å følge opp og den tilliten er jeg redd for å miste.

Som gruppe erfarer

jeg at helsesykep­leiere har en sterk rygg. Vi kan baere mye og tungt, men målt i livskvalit­eten til barn og unge er jeg bekymret for at regnestykk­et ikke går opp. Barn og unge har ikke de samme referanser­ammene til å håndtere en hverdag som er snudd på hodet. De trenger flere trygge voksne, ikke faerre. Det vil vaere å hoppe bukk over de trendene vi ser i helsen til blant barn og unge.

Løsningen er ikke

enkel og aere vaere de av oss som må gjøre harde og vanskelige beslutning­er, men når skolen ikke er en naturlig møteplass, må vi møtes andre steder.

Laerere landet over

har gjort en formidabel innsats for å digitalise­re undervisni­ngen, så jeg spør igjen: hvor er helsesykep­leierne i skolehelse­tjenesten?

 ?? Foto: Privat ?? OPPSPORER: Daniel Kendrick (33) fra Lillesand er virusdetek­tiv i Oslo.
Foto: Privat OPPSPORER: Daniel Kendrick (33) fra Lillesand er virusdetek­tiv i Oslo.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway