Høye gjerder og stengte strender
▶ Under halvparten av strendene er tilgjengelige for folk flest i Grimstad.
▶ I Arendal er enda flere strender stengt av private bygg.
▶ Agderpostens kartlegging viser at kommunene svaert ofte sier ja til privat utbygging i strandsonen.
▶ For en båtbu med tujahekk, kjøkken og grill hadde kommunen ikke avkrevd ferdigattest.
Regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å forvalte strandsonene selv. Men et høyt antall innvilgede dispensasjonssaker over tid har allerede medført at det kun er 30-40 prosent tilgjengelig strandsone igjen for dem uten hytte eller hus ved sjøen i Arendal og Grimstad. «Kom til en stor hage og der lå det et skilt som sa at det er lov å passere om en går på stranda. Å gå på stranda var umulig, da det var bygd en høy mur helt ned til vannet og skulle en passere da, så måtte en vasse».
Slik beskriver Jan Ove Fedde forsøket på å komme til det populaere utfartsstedet Ulehauet forbi Rønnes i Grimstad, i et debattinnlegg i Grimstad Adressetidende. For å nå Ulehauet må man forbi flere store strandeiendommer, hvorav to har hage og gjerde helt ned til vannet.
Ved den første eiendommen har Grimstad kommune tidligere gitt dispensasjon for etablering av mur innenfor 100-metersbeltet. I vedtaket presiseres det at allmennheten skal kunne ferdes langs muren. Dette er imidlertid ikke mulig da det store deler av dagen er vann helt inntil murene.
Mer rådighet
Strandsonen er til dels beskyttet gjennom et byggeforbud i 100-metersbeltet; forbudet gjelder også gjerder og annen konstruksjon. Kommunene kan gi dispensasjon dersom det foreligger "saerlige grunner", og utvikling langs kysten kan i stor grad styres av kommunene.
Nå vil imidlertid regjeringen gjøre det enda enklere for kommunene å forvalte strandsonene selv. Men forslaget møter motstand fra Stortinget og miljøvernorganisasjoner.
– I fjor blei 9 av 10 søknader om bygging i strandsonen innvilget, og halvparten av dette var dispensasjonssaker. Kommunene har med andre ord allerede vist at de ikke klarer å forvalte strandsonen på en forsvarlig måte. Overlates mer til kommunalt selvbestemmelse, blir det verre, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
409 nye bygninger
Agderposten har flere ganger forsøkt å
«Eit naust som er ulovleg tatt i bruk som hytte, fråtar i praksis folk flest rett til ferdsle i strandsona»
Økokrims oppsummering
få innsyn i antall dispensasjoner gitt i strandsonen for nye bygninger og erstatningsbygg i Grimstad, men kommunen svarer med at det er vanskelig å oppdrive da de ikke har en samlet oversikt.
Tall fra SSB viser imidlertid at antall bygninger i strandsonen i Grimstad har økt fra 2161 bygninger i år 2000, til 2570 i 2019. Altså 409 nye bygninger på 19 år; 108 av disse er vanlige boliger og 73 er fritidsboliger. Resten er garasjer, industribygg, koier og «annen bygning».
Noe som har resultert i at hele 46,7 prosent av strandsonen i Grimstad er påvirket av bygningsnaert areal. Trekker man i tillegg fra areal påvirket av vei og dyrket mark er det kun 41,9 prosent tilgjengelig strandsone igjen til allmennheten. Til sammenligning er det 68,5 prosent tilgjengelig strandsone i hele landet.
I Arendal er statistikken verre. I år 2000 var det 6641 bygninger i strandsonen, mens i 2019 hadde dette økt til 8043 bygninger. Noe som innebaerer at 56,8 prosent av strandsonen består av bygninger, som til slutt etterlater 33,2 prosent potensielt tilgjengelig strandsone for dem uten hytte eller hus ved sjøen.
Vanskelig
I sitt leserinnlegg i Grimstad Adressetidende beskriver Jan Ove Fedde at han ble møtt av et skilt med teksten «gjennomgang er tillatt langs stranden», som han igjen tolket som at det ikke var lov å gå på den private eiendommen.
Da Agderposten var på Rønnes var skiltet langt ned på bakken, men fortsatt der. Det var heller ikke mulig å ta seg til Ulehauet grunnet vann på stranden.
Agderposten har snakket med eieren av eiendommen som har fått dispensasjon til å anlegge mur. Hun forteller at det ikke var henne, men en orienteringsgruppe som plasserte skiltet der. Eieren er kjent med presiseringen i vedtaket og at det ikke er mulig å gå på stranden, men sier at hun ikke har problemer med at folk går i hagen hennes.
Ja, og atter ja
Dispensasjonen til anleggelse av muren er bare et eksempel av mange som igjen resulterer i at det blir vanskeligere for allmennheten å ferdes langs sjøen.
En annen problematikk er bruken av sjøbod/ naust/båtbu som hytte. På Sørlandet er det en kjent sak at flere sjøboder i mange år har vaert benyttet utover «godkjent bruk». I Kristiansand krevde blant annet rådmannen i 2008 at naermere 400 av disse bygningene på Flekkerøy skulle strippes for alt inventar.
Et velkjent eksempel fra Grimstad er et godkjent vedtak fra 2015 om etablering av brygge og båtbu/redskapsbod i sjøkanten rett etter svingen i Holvika, langs Grooseveien. Vedtaket innebaerer en dispensasjon for bygging innenfor 100-metersbeltet.
Området har Grimstad kommune regulert til «Holvika småbåthavn» med følgende definisjon fra 1984: «Området skal benyttes til småbåthavn med tilhørende betjeningsanlegg som redskapshus, båtbuer, kran, slipp m.v».
Tujahekk og grill
«Bolig» er ikke en del av reguleringsformålet for Holvika småbåthavn, men det er altså lovlig å sette opp redskap – og båtbu. Etter en lengre saksprosess med klager fra flere naboer og Vegvesenet, ga kommunen i 2015 sin tillatelse til utbygging av en båtbu langs Grooseveien på 45,9 m².
Tar man en tur til båtbua langs Grooseveien i dag, finner man et rødmalt hus på rundt 40-50 m². Rundt huset er det anlagt hage med flere traer og potteplanter, rammet inn av en Tujahekk. Agderposten kan ved selvsyn se at båtbua er utstyrt med blant annet spisebord og kjøkken.
På utsiden av de store glassvinduene har eieren plassert hagemøbler, grill og solstoler.
Mens veivesenet klagde på eiers ønske om avkjørsel, fryktet naboene både størrelsen, plasseringen, presedens og resultatet for allmennheten: