– For meg er det bare en jobb
Kjell Magne Larsen, leder av skadefellingslaget som har ansvar for å felle ulven i Agder, møter mange med andre meninger enn han selv. Men for han er det en helt vanlig jobb.
– Det er ikke min oppgave å bestemme hvor mange ulv som skal felles; jeg gjør bare en jobb. Sau, beitedyr og ulv går ikke bra sammen, og da må man også prioritere hva man skal ha. Agder skal vaere et prioritert beiteområde for sau, og derfor passer det også dårlig med ulv.
Det svarer Kjell Magne Larsen, leder av skadefellingslaget i Vest-Agder, på spørsmål om han mener at det er riktig at fylkesmannen har gitt skadefellingstillatelse på én ulv i Agderkommunene Åseral, Bygland, Evje og Hornnes, Haegebostad, Lindesnes, Lyngdal og Kvinesdal.
Tidkrevende
Tillatelsen gjelder fra tirsdag 23. juni kl. 22.00 til onsdag 8. juli kl. 12.00. Kontaktperson fra Fylkesmannen, Per Ketil Omholt, forteller til Agderposten tirsdag at Farsund er blitt inkludert i listen over områder hvor det kan jaktes.
– Vi fikk melding om at det var gjort en sikker observasjon av ulv i det området, sier Omholt.
Derfor har også Larsen og en gruppe på fem – seks personer fra skadefellingslaget i VestAgder de siste dagene lett etter ulven i Farsund, samt Åseral. Det er imidlertid i Åseral de har oppholdt seg mest, da Åseral er den kommunen i Agder de av erfaring oftest finner ulv.
– Nå har vi mistet sporet av ulven og vet ikke lenger hvor den er, sier Larsen.
Til sammen er det rundt 50 personer i skadefellingslaget i Vest-Agder. Det finnes også et lag for tidligere Aust-Agder. Medlemmene blir anbefalt og valgt ut av ansatte i de ulike kommunene.
Larsen, som er utvalgt fra Lyngdal, forteller at ulvejakt er en svaert vanskelig jobb. Men på spørsmål om det er emosjonelt for han å skulle felle en ulv, er han tydelig:
– Nei, det er jobb som alle andre jobber. Men en utfordrende jobb med tanke på hvor omfattende og tidkrevende det er. Man vet som regel hvor ulven har vaert, men svaert sjeldent hvor den går.
Respekterer
Det er flere som har reagert negativt på skadefellingstillatelsen fra Fylkesmannen. Naturvernforbundet har påklagd vedtaket, og krever at tillatelsen trekkes tilbake. De reagerer blant annet på at det ennå ikke er kjent om ulven har et verdifullt arvemateriale da møkkprøven ennå ikke er klar.
Tross sine egne meninger om ulvejakt, respekterer Larsen at det finnes andre syn.
– Jeg opplever ikke hets på grunn av jobben min, men selvsagt mange med andre meninger. Jeg treffer ofte både kjente og ukjente som har behov for å fortelle meg hvorfor de mener det er galt, men det må jeg akseptere, sier han.
Larsen forteller videre at jobben innebaerer mye kvelds – og nattarbeid, og at det fort kan gå godt over en arbeidsdag.
– Nå som det er så varmt beveger ikke ulven seg så mye på dagen. Så er det mest å lytte og finne ut hvor den er i forhold til sau. Dersom vi får mye tips og informasjon kan vi fort vaere ute hver dag innenfor skadefellingstillatelsen, sier han.
– Er familien din redd for deg når du er ute på ulvejakt?
–Nei, det er de ikke. Men de er nok litt lei av ordet ulv, for det tar så mye tid. Telefonen ringer nesten hele tiden, både med tips og fra kommunen, sier Larsen.