En viktig sosial møteplass er falt bort
Fra der jeg bor er det god oversikt over den landfaste kommunale brygga i Strømsbuneset.
Siden sist desember har der manglet noe. Der er helt tomt for båter. Der er ingen som stopper for å sjekke båtene, eller for å ta en tur på sjøen. Der er ingen som stopper for en koselig prat med andre båteiere og forbipasserende.
Denne vinteraktiviteten er,
sammen med aktiviteten resten av året, del av gammel kystkultur, den koster ikke samfunnet noe, koster kun tiden det tar å sette opp en smidig avtale med de aktuelle brukere.
Under krigen var det mange i Strømsbuneset som fikk ekstra tilskudd til magre matrasjoner ved å fiske. Stekt sei med løk og kålrotstappe, makrell med rabarbrasuppe på forsommeren, og sildekaker med kålstuing var nydelig og naeringsrik middag. Under krigen var egenfisket fisk også et viktig byttemiddel med bl.a. melk og andre gårdsprodukter.
Når båten til Jan Olaf, fornøyd med fisken han hadde fått, med pipa i munnvika, vinterstid seg inn til brygga, ga det assosiasjoner til tidligere liv og røre i Strømsbuneset.
En innsats som er verd å nevne: Hvert år gjør Jan Olaf Tellefsen et stort arbeide på den kommunale båtopplagsplassen ved brygga i Strømsbuneset. Han fjerner kratt og gress og bidrar på alle måter til at opplagsplassen til enhver tid er ryddig og ordentlig. Den jobben gjør han med stor glede.
En viktig sosial møteplass vinterstid på den kommunale brygga i Strømsbuneset er p.t. falt bort, det er et tap for miljøet som ikke kan måles i penger.