Trodde han hadde tenkt på alt som kunne gå galt
For noen er det loven om tingenes iboende djevelskap. For andre kunne det like gjerne vaert døpenavnet på båten.
▶ En 44 fots seilbåt sank ved brygga på Hisøy.
▶ Fylt med vann, veide den 50 tonn.
▶ Ingen enkel sak å heve, med andre ord.
En stor heisekran ruver tirsdag kveld over idylliske Guldsmedenga på Hisøy.
Der har den stått det meste av dagen. Mens gamle planer forkastes og nye planer oppstår.
Når en seilbåt på ti tonn fylles med vann og går rett til bunns, er det ikke så lett å få den opp igjen.
Plutselig er ti tonn båt forvandlet til femti tonn sjøvann.
Iboende djevelskap
En seilbåt blir utsatt for mange fysiske lover. Men ingen lov er likevel sterkere enn Murphys lov: Loven om tingenes iboende djevelskap.
Dette er historien om hvordan litt uskyldig regnvann som drypper ned i ankerbrønnen, plutselig kan skape en syndflod som får en hel båt til å synke.
– Jeg har hatt båten i 20 år. I løpet av alle disse årene trodde jeg at jeg hadde tenkt igjennom alt som kunne gå galt, sier båteieren til Agderposten.
Der han står, på bryggekanten, og betrakter enhver båteiers største mareritt.
Små drypp ble syndflod
Noen ganger er det all right, synger Odd Børretzen. Men dette er nok mer unntaket enn regelen.
For ofte regner det – både i båt og i livet. Og da er ikke ting bare vått, men også dyrt. Og totalt hensiktsløst, synger han videre.
I det virkelige livet drypper det ikke bare fra dekket og ned på ruffen, som Odd Børretzen synger, men også fra dekket og ned i ankerbrønnen.
– Jeg har ingen annen teori om årsaken, sier båteieren som i helgen opplevde at den 44 fot store seilbåten hans, en nydelig Van de Stadt, sank rett til bunns ved brygga på Guldsmedenga på Hisøy.
Fra ankerbrønnen må regnvannet ifølge eieren ha funnet veien til baksiden av et skott som skulle vaere tett. Men nå var det altså regnvann som langsomt, men sikkert dryppet ned i båten – på baksiden av det tette skottet.
Der det, naturlig nok, ikke er noen lensepumpe.
For hver dag som gikk uten at noen merket den lille hellingen, førte dråpene med regnvann til at båten bare ble tyngre og tyngre i baugen.
Inntil baugen en dag lå så tungt i sjøen at utløpsslangen til toalettet kom under vann.
– Da sjøvannet plutselig strømmet inn gjennom toalettet, klarte ikke lensepumpen å holde unna for vannet, mener eieren av den 44 fot store seilbåten.
Knuste feriedrømmen
Da den fine seilbåten tirsdag ettermiddag skulle heises opp av sjøen og inn på land, var den så tung av sjøvann at det ikke var mulig å få den opp.
Den plutselig femti tonn tunge båten måtte trekkes langs bunnen av sjøen, til ei brygge naermere krana, før den kunne lenses for vann og endelig heises på land.
Imens serverte eieren kaffe til bergingsmannskapene og prøvde å holde humøret oppe.
– Der ryker drømmen om å kunne seile til Laesø i sommer. Når pandemien endelig slipper taket, konstaterer han.
– Få gjerne med at jeg gjerne stiller som mannskap på en annen båt som skal den veien, legger han til og koster på seg et lite smil.
Vel vitende om at selv om det er ham i dag, vil det vaere en annen båteier i morgen.
Dette er slett ikke siste gang loven om tingenes iboende djevelskap rammer en seiler på livets hav.
Der det som kjent kun finnes to typer seilere:
De som har vaert på grunn – og de som skal på grunn.
Store skader på båten
I den en gang så fine båten –
som eieren nå endelig kan gå om bord i – er alt av inventar totalt gjennomvått og tilgriset av diesel.
I tillegg er alt elektrisk utstyr ødelagt av saltvannet som trenger inn over alt.
Om det i det hele tatt er lønnsomt å sette båten i stand igjen, er det nå opp til forsikringsselskapet å vurdere.
Den kostbare motoren var det tirsdag kveld eksperter som hadde fått i oppgave å konservere.
En representant fra forsikringsselskapet bivånet mandag ettermiddag og kveld også operasjonen med å berge og få på land den 44 fot store seilbåten.
– Vi har hatt så mange flotte turer med denne båten til
Danmark, Sverige og langsmed norskekysten. Selv om det ser litt svart ut akkurat nå, håper jeg selvfølgelig at den kan reddes, sier eieren før han haster av gårde for å hente mer kaffe til mannskapene som strever i kulden.
– Det fortjener de virkelig, slår han fast.