Reidars bok må ut i nytt opplag
Like før jul kom Reidar Grunde Simonsen med boka «Episoder fra et liv. En verdensomspennende reise fra Kirkegata til Knibeheia». Den ble utsolgt.
Han har gått lenge med tanken på å skrive en bok. Da koronapandemien stoppet det meste, ikke minst utenlandsturer, fant reiseleder Simonsen ut at tiden var inne.
Boka ble lagt ut for salg akkurat passe i tid for julehandelen. Den ble så populaer at nå kommer andre opplag.
I boka forteller han om oppveksten og dagliglivet i Grimstad. Men han tar også med utenrikspolitiske betraktninger.
– Jeg har en del politiske meninger. Som reiseleder i over 20 år for sykkelturer i Vietnam, Amerika, Spania og Cuba, blant annet, har jeg noe internasjonal erfaring, forklarer han.
Boka er oppdelt i fire bolker: barndom, krigen, en med utdanning, laerergjerning og fritidsaktiviteter og voksenliv med utferdstrang.
Reidar Simonsen er et kjent fjes for de fleste i Grimstad og ganske mange utenfor også.
Reidun
Han har vaert jordbaerselger og fotballspiller på Jerv i sin ungdom, laerer på Tyholmen videregående skole i Arendal, filmanmelder i Agderposten, skriver fremdeles i Grimstad Adressetidende og ikke minst er han kjent som Reidun fra Knibeheia.
Sistnevnte er en frittalende gammel dame, kjent fra både revyscener og avisinnlegg.
Rent fysisk har Reidar Simonsen aldri vaert noen stor mann. Boka begynner med barndommen og det å vokse opp som den minste gutten i klassen. Han var sju år, veide 17 kilo og apparatet som skulle måle høyden, nådde ikke så langt ned som til hodeskallen hans.
Størrelsen ført til at unge Simonsen vokste opp med en sterk vilje og en fandenivoldsk innstilling.
Oppveksten
Boka er illustrert med bilder fra oppveksten Grimstad i 50og 60-årene. Her får vi se unge Reidar som guttemusikant og stjernegutt. Sistnevnte en utdødd tradisjon der unge gutter vandret fra hus til hus og banket på.
Guttene bar på ei diger papirstjerne som kunne svinges rundt, og sang. Tradisjonen går tilbake til middelalderen og skal ha blitt forbudt av selveste paven i 1210.
Spillet fortsatte å leve videre og selv om den etterhvert døde ut andre steder i Europa, holdt det stand i lille Grimstad helt fram til 90-tallet.
Simonsen deler også åpenhjertig om sin seksuelle oppvåkning i et hønsehus i byens utkant.
Han forteller om byoriginalene Kinka Basara og Skredderen. Om bestefarens berømte kiosk Trio, som var en av de første som fikk tippeagentur, senere overtatt av «onkel Arthur».
Onklene
Han forteller om andre on
kler som kom hjem fra konsentrasjonsleirer etter krigen og om andre som hadde jobba for tyskerne under krigen.
Vi får vite at «Jaevla idiot» var noe av det siste han fikk høre etter 30 års som laerer. Men forsikrer at han hadde mange gode år som laerer og traff mye flott ungdom.
Han forteller om sin tid på Jerv, både det å rykke ned og å score seiersmålet da Jerv kvalifiserte seg til datidens 2. divisjon. Ikke minst minnes han å spille mot engelske Crystal Palace hjemme på Levermyr, og Newcastle på deres hjemmebane.
Vi får høre mer om Simonsens
lidenskapelige forhold til film. « Å vaere filmanmelder var for meg et gudegitt privilegium» skriver han.
Han takker sin nabo gjennom 30 år, nå avdøde Kjell Stormoen, for at teater og opptredener ble en viktig del av livet. Han ble prøvekluten som var den første som fikk høre Reidun fra Knibeheia.
Hun ble født da Grimstads nye kulturhus skulle innvies i 1985. Simonsen bodde på Knibeheia, som delvis måtte sprenges bort for å gi plass til kulturhuset. Siden den gang har mange blitt kjent med den rappkjeftede gamle kjerringa.
Om sitt liv i utlandet, funderer Simonsen blant annet over hva som kunne ha skjedd i 1961 og -62 dersom Nixon hadde vunnet over Kennedy i 1960.
Politikk og utlandet
Han forteller om sitt engasjement i Nei til atomvåpen og en lokal gruppe som støttet revolusjonen i Nicaragua i 1979.
Simonsen har studert i Frankrike og vaert laerer i USA. Han forteller om da han vaer spillende trener for et fotballag i Minnesota og da han fløy over Nord-Dakota.
Gjennom 20 år som reiseleder for sykkelturer i Spania, har han blitt godt kjent med kulturen og historien.
Boka avsluttes med personlige betraktninger både om utbygging, bruken av skattepenger, rasisme og miljøvern.