Tragisk mobbesak: Voksne har stort ansvar på sosiale medier
Den tragiske mobbesaken som denne uken er blitt kjent landet rundt, er en vekker ikke bare for kommunens politikere. Den er også en kraftig påminnelse til alle oss voksne om det ansvar vi har som rollemodeller, både på sosiale medier og ellers.
▶ Den som omtales som «en mobbesak» i Lillesand har vakt oppmerksomhet landet rundt denne uken, etter at en storesøster til et av de rammede barna kom med et fortvilet rop om hjelp på Facebook. Saken er nå blitt et tema også for bystyrepolitikerne i Lillesand: Onsdag vedtok formannskapet å hastebevilge en halv million kroner for å styrke voksentettheten ved den aktuelle ungdomsskolen.
▶ Saken involverer svaert mange barn og unge, og det som har kommet fram viser at det er ofre som er hardt rammet på begge sider av det som virker å vaere en svaert dyp konflikt, som har fått utvikle seg over lang tid. Altfor lang tid.
▶ Den rystende mobbehistorien fra Lillesand er en kraftig påminnelse om hvor stort samfunnsproblem mobbing er, ikke minst i skolen. Og den er også en vekker når det gjelder hvordan usunn kommunikasjon med uønsket språkbruk på sosiale medier kan eskalere og også føre til fysiske angrep og overgrep. Også blant barn.
▶ Medietilsynets store rapport om «Barn og medier» fra 2018 forteller at åtte av ti (79 %) av barn og unge helt ned til 8–9 års alderen brukte sosiale medier på mobiltelefonen i løpet av en vanlig dag. Og at tre av ti (30 %) var på sosiale medier i mer enn to timer daglig. Og tallene er stadig økende.
▶ Samme rapport forteller at tre av ti (27 %) av barna i alderen 9 til 18 år har sendt bilder eller videoer av andre på nett eller mobil uten at de avbildede har sagt ja til det. Andelen øker fra 12-årsalderen og stabiliserer seg ved 15-årsalderen. Og nesten tre av ti (27 %) har sendt eller lagt ut tekst, bilder eller videoer på mobil/ internett som de senere har angret på. Av disse fikk 78 prosent slettet det i ettertid. Andelen som har lagt ut ting de angret på øker med alderen, og fra 13-årsalderen gjelder dette gjennomgående flere jenter enn gutter.
▶ Den store elevundersøkelsen som årlig gjennomføres i norsk skole, vister at antallet som svarer at de mobbes to eller flere ganger i måneden, har gått ned fra over 8 prosent for åtte-ti år siden, til ned mot 6 prosent skoleåret 2019/2020. Imidlertid tyder mye på at deler av mobbingen, og kanskje saerlig den digitale, tiltar i råskap. Og uansett dreier det seg om over 50.000 sårbare barn, som står i fare for å få skader for livet.
▶ Andre forskningsrapporter dokumenterer digital mobbing, fører til enda sterkere følelse av håpløshet og utenforskap for dem som rammes, enn fysisk mobbing. Og at de som er ofre for digital mobbing, også er de som sterkest blir rammet av fysisk mobbing. Samt at den digitale mobbingen ofte utvikler seg til å bli fysisk.
▶ Det må vaere en tankevekker for bystyrepolitikerne i Lillesand at deres vedtak om å styrke voksentettheten på ungdomsskolen med en halv million kroner, kommer bare nesten nøyaktig en måned etter at de vedtok et kommunebudsjett som betyr kraftige kutt nettopp i skolens økonomiske rammer – og mulighet for voksentetthet.
▶ Likevel er det klart at det som skal til for å stanse og forebygge digital, like mye handler om evne og vilje til å oppdage mobbingen, og kompetanse til å agere riktig. Flere offentlige instanser og universiteter har publisert gode «håndbøker» om temaet. Her står etablering av rutiner og «systemer» på den enkelte skole sentralt.
▶ Den aktuelle saken fra Lillesand viser også at voksne kan bidra til ytterlig forverring av slike konflikter og mobbesaker, dersom de ikke tar ansvar for å forebygge og ta grep for å hindre at mobbesaker kommer helt ut av kontroll. I Lillesand rapporteres at både skole og kommunens administrasjonen har vaert involvert en tid. Slik saken har fått lov til å eskalere, må det likevel – i etterpåklokskapens lys – kunne stilles spørsmål ved om saken har vaert tatt tilstrekkelig på alvor.
▶ Saken er imidlertid også en kraftig påminnelse om ansvaret som påhviler oss voksne generelt, om hvordan vi opptrer. At vi viser omtanke om hvordan vi velger å omtale hverandre – og kanskje saerlig hverandres barn. Både rundt middagsbordet, på sosiale medier og i den offentlige samtale ellers.