Håper grønn grus skal redde tareskogen
Om noen uker slippes grus med tarespirer på ned tre steder i Raet Nasjonalpark, for å se om det kan redde sukkertaren.
Det er ti år siden Havforskningsinstituttet startet med å se på hvordan de kunne redde og eventuelt reetablere skogene av sukkertare og andre tang og tarearter som har forsvunnet fra kysten, delvis på grunn av flere år med høye sommertemperaturer i vannet.
I fjor begynte forsøkene med grus med tarespirer på, rett utenfor Flødevigen. I år utvides forsøket med det de kaller grønn grus, til Raet i Arendal. De gir taren tid til å gro fast på en liten stein, før den kastes uti der man vil ha ny tareskog.
Langt frem
– Det tar tid å finne en metode som kan virke, og nå kan vi se at dette kan fungere, sier forskningssjef Frithjof Moy ved Havforskningsinstituttet Flødevigen.
Det er ikke bare i Norge at tareskogene forsvinner på grunn av klimaendringene. Derfor jobbes det med lignende prosjekter over hele verden.
Men Norge har tatt førersetet i forskningen på sukkertaren.
Spirer kaldt
Når taren forsvinner, går det nemlig ut over mye annet liv i havet, siden bunnvegetasjonen er et viktig oppvekstområde for fisk og andre arter. I tillegg bidrar den til mindre vekst av trådalger på bunnen.
– Kanskje vi endelig har funnet et tiltak som kan minske uønskede virkninger og bidra til å reparere ødelagt natur, sier Moy.
På Flødevigen spirer det for tiden kraftig i en rekke kar som står i iskaldt sjøvann. Der ligger det grus av forskjellig størrelse og farge, overgrodd med små biter av sukkertare, som er høstet lokalt.
Kan det utvides?
– Om en drøy måned, kanskje lenger, så skal vi ut og strø dem ut over tre forskjellige steder og se hvordan det gror utover sommeren og høsten, sier forsker på bunnsamfunn, Tone Kroglund.
Mens store deler av forskerne er på hjemmekontor, går hun og røkter karene med tare jevnlig, slik at ikke de skal gro ned under et lag trådalger.
– De får god hjelp, så de får et forsprang når de plantes ut. Tanken er at hvis de settes ut som spirer, så klarer de etablere seg til tross for at bunnen er dekket av trådalger som ville hindret sporene i å finne feste og et sted å gro, sier Kroglund.
For tiden er det sukkertare som er den mulige suksesshistorien. Men både andre arter, som grisetang og kanskje ålegress forskes det også kraftig på.
– Det enkleste er selvsagt å ikke ødelegge de naturlige forekomstene. For eksempelvis ålegress har svenske forsøk vist at er vanskelig å reetablere. Det mest effektive for det, er å sette ut enkeltvis for hånd. Og det er ikke veldig effektivt, sier Moy.