Barnevern: Fant seks lovbrudd
Barnevernstjenesten i Grimstad har ikke en systematisk gjennomføring av sine undersøkelser. Dokumentasjon og ansvarsfordeling er ikke god nok.
Opptil åtte uker har det tatt før barn er blitt snakket med etter voldshendelse. Statsforvalteren har funnet seks brudd på barnevernsloven.
Grimstad kommune har nå frist til 15. februar med å levere en plan til Statsforvalteren hvordan kommunen skal oppfylle kravene i lovverket.
Slik oppsummerer Statsforvalteren sine funn:
Oppsummert vurderer statsforvalteren at det ikke foreligger tilstrekkelig formalisert og oppdatert ansvarsfordeling mellom ledelsen i undersøkelsesarbeidet, og heller ikketilfredsstillende system for kvalitetskontroll av innholdet i undersøkelser. Videre er de tikke et tilfredsstillende system for opplae- ring og veiledning. Det foreligger mangegode rutiner for undersøkelser, men disse er i liten grad dokumentert brukt og er ikke oppdaterte. Det er heller ikke et fungerende avvikssystem.
I tilsynsrapporten slås det fast at avvikssystemet har vaert lite i bruk og det fungerer ikke etter hensikten. Men det må også føyestil at barnevernstjenesten den siste tiden har iverksatt tiltak for å få den enkelte ansatte til å kjenne til og benytte systemet. De ansatte sier at de har fått opplaering i avvikssystemet, og har bedre kjennskap til dette nå. Det er også en ønske fra ledelsen at avvik skal meldes oftere.
Brudd på seks paragrafer
Det hører også med i det store bildet at barnevernstjenesten de siste årene har gått gjennom store endringer og omorganisering, fra å vaere en tjeneste som hadde store utfordringer med arbeidsmiljø og høyt sykefravaer, til et mer stabilt og godt arbeidsmiljø med lavt sykefravaer. De ansatte opplever trivsel og støtte fra ledelsen.
Men det er altså funnet brudd på hele seks paragrafer i barnevernloven. Det er paragrafer som omhandler undersøkelser, forsvarlighet, medvirkning, samarbeid med barn og foreldre, barnets beste og internkontrollforskriften.
Mange ansatte opplever selv at de får god opplaering og tett oppfølging av både overordnede og kolleger, men det er ikke et formalisert og systematisert system for dette.
Risiko for svikt
Ledelsen på de ulike nivåene i kommunen er samstemte i hvilke områder det har vaert og foreligger risiko for svikt i barnevernstjenesten, og nevner saerlig dokumentasjon og arbeidsmiljø. Det inntrykket gir også tilsynsrapporten der det omtales mangelen av undersøkelses plan i samtlige av saksmappene Statsforvalteren har gjennomgått. Også oppstartsbrev og beslutning om iverksettelse av undersøkelse manglet i de fleste mappene. I tillegg forelå slikt brev i enkelte mapper kun til den ene av foreldrene.
Statsforvalteren bemerker også at det er gjennomgående lite informasjon om familien, bakgrunn, nettverk og boforhold. Det er uoversiktlige fremstillinger og benevnelser av familiene og dermed vanskelig å følge tråden når det gjelder for eksempel far/stefar osv. i sakene. I flere mapper er det referert kort til historikk og tidligere informasjon, uten at det er noen vurderinger av hvilken betydning dette har for den nye undersøkelsen.
Åtte uker
Det trekkes fram en konkret sak hvor meldingen handlet om vold. Undersøkelsen blir besluttet lukket uten begrunnelse. En lukket undersøkelse gjøres for å ivareta barnets sikkerhet. Når en sak er «lukket» gis barnevernet mulighet for innhenting av informasjon fra ulike instanser uten innhenting av samtykke fra parter, samt informasjon fra barnet før foreldrene informeres om undersøkelsen. Hvis meldingene omhandler vold og overgrep, har barnevernstjenesten oftest en samtale med barnet først. Idet foreldrene informeres eller blir tatt kontakt med for samtale, anses undersøkelsen som «åpnet» igjen. I denne konkrete saken ble barnet snakket med om lag åtte uker etter at meldingen kom, og før foreldrene ble involvert. Det foreligger ikke akuttvurdering. Det samme mønsteret gjentar seg i tre av de andre «lukkede» undersøkelsene.
Foreldrene Statsforvalteren har snakket med gir uttrykk for at det er belastende å gå gjennom en undersøkelse i barnevernet, men at det oppleves ekstra belastende og uforutsigbart når undersøkelsen er «lukket». De opplever at dette vanskeliggjør kommunikasjonen og relasjonen med barnevernstjenesten. I de fleste saker settes undersøkelse i gang raskt ved å sende brev til andre instanser om innhenting av opplysninger, men deretter blir sakene liggende i flere uker uten at noe skjer. Flere saker har blitt liggende opp til seks uker.
Kan ikke holde på i to år
Om arbeidsfordelingen mellom de ansatte, påpeker Statsforvalteren at systemet etter deres vurdering ikke er tilstrekkelig systematisert og formalisert og bemerker: «Det er forståelig og riktig at dette systemet måtte revideres etter omorganisering i 2018, men en slik prosess kan etter statsforvalterens vurdering ikke holde på i ca. to år uten at det foreligger oppdaterte og formaliserte arbeidsfordelinger som gjelder underveis.»
I oppsummeringen av tilsynet heter det blant annet: «Statsforvalteren ser at barnevernstjenesten har vaert gjennom store omorganiseringer og endringer de siste årene, og at ledelsen har gjort et stort og viktig arbeid knyttet til arbeidsmiljø og etablering av rutiner og strukturer. Statsforvalterens opplevelse er at dette har medført en forbedring i undersøkelsesarbeidet. Det gjøres mye godt arbeid i undersøkelsene, men det fremstår samtidig for Statsforvalteren som det er noe tilfeldig, og ikke systematisk arbeid som sørger for godt undersøkelsesarbeid. Statsforvalterens avsluttende vurdering er at barnevernstjenesten ikke sikrer systematiske og planmessige gjennomføringer av undersøkelser.»