Hovekilen – fuglenes winter wonderland
Alle vet at trekkfuglene drar til Syden om vinteren, men ikke alle er klar over at for mange arter er «Syden» hos oss på Sørlandet, skriver Inger Berggren.
Som ivrig fuglekikker har jeg laert hvor man ser etter fugl til de forskjellige årstidene. En av favorittplassene i perioden oktober-mars er utvilsomt Hovekilen. Alle vet at trekkfuglene drar til Syden om vinteren, men ikke alle er klar over at for mange arter er «Syden» hos oss på Sørlandet. Vinterstid kommer både alkefugler, lomer og dykkere samt en del ender hit. De siste årene har det vaert registrert over hundre forskjellige arter bare i og ved Hovekilen. Av disse er snaut halvparten på vannet.
Når jeg er på fugletur, er jeg på skattejakt, og jeg elsker det. Forleden dag hadde jeg en smålom som søkte naering bare et par meter fra land på stranden foran campingplassen. Turgåere hastet forbi og enset ikke hva som befant seg i vannkanten, selv om fuglen er over en halv meter lang.
Jeg fatter ikke at «folk flest» ikke er mer nysgjerrige på faunaen vår når vi har den så naer. Smålomen hekker langs kysten i Nord-Norge og i høyfjellsvann. I gamle Aust-Agder er det ikke funnet smålomhekking, men om vinteren søker den til kysten vår, bl.a. til Hovekilen.
På Hoveturene speider jeg etter det vi kaller «fjellender».
Arter som Sjøorre, bergand, svartand og havelle hekker i høyfjellsområder og nord i landet. Dessverre har menneskelig aktivitet og forsøpling gjort at alle disse har havnet på rødlista for truede arter.
Om vinteren er fjell-endene avhengige av skjell og småkryp som finnes på grunna i saltvann, og som det bugner av i Hovekilen. Når det gjelder sjøorrene, finnes det i gamle Aust-Agder ingen tilsvarende plass hvor de samles i så store mengder.
Området er derfor avgjørende for at arten ikke skal dø ut. De trekker fra hekkeplassene sine i september/oktober og lever 3/4-deler av året på saltvanns-grunnene. Å finne den vakre sjøorra med det olme blikket og hjerteskjell i nebbet er en del av skattejakten min vinterstid.
For noen år siden sto jeg sammen med en jeger innimellom furuene ved campingplassen. Ute på vannet lå noen hundre svartender. Jegeren fortalte at dette var hunner og ungfugler, at hannene hadde rømt til Danmark.
Høstjakta sto for tur. Dette er eneste gangen jeg har sett slike mengder, og nå er jakten på svartand forbudt her. Svartanda hekker årlig litt oppi landet også i gamle AustAgder. For å overleve er den fullstendig avhengig av mattilgangen som finnes bl.a. her på Tromøy om vinteren.
I fugleklubben har vi en uhøytidelig konkurranse 1. januar. Da vårt lag ankom Handicapstranden, plasket det en flott alke naer land. Arten er rødlistet som «sterkt truet», og det var godt å se at den hadde funnet veien til sitt «Syden» denne vinteren. Litt oftere ser vi lomvi og teist, også de rødlistet som henholdsvis «kritisk truet» og «sårbar».
Jeg oppfordrer turgåere langs Hovekilen: Ta med kikkert og se utover vannet. Dette er et spennende område som på denne årstiden er spart for menneskelig aktivitet, og som alltid gir utbytte på skattejakt. For flere av våre rødlistede fuglearter er Hovekilen om vinteren saerdeles viktig for at de ikke skal forsvinne helt.
Avslutningsvis nevnes at det etter konkurransen 1. januar 2021 ble registrert 89 forskjellige arter i kystkommunene innen gamle Aust-Agder. Aktiviteten i foreningen er stor, og turgåere vil stadig støte på kikkertfolket langs Hovekilen.
Det er bare å spørre om vi har oppdaget noe sjeldent, for det gjør vi stadig her – i fuglenes winter wonderland.