Da slaveskipets mann
Etter forliset ble mannskapet på slaveskipet Fredensborg i Arendalsområdet i flere måneder. Da lokalbefolkningen ikke fikk betalt for å huse dem, truet de med å ta pant i de skipbrudnes klaer.
Dokumentaren «Slaveskipet – Norges mørke kolonihistorie», formidlet i fjor høst historien om slaveskipet Fredensborg til NRK-seere over hele landet. Slaveskipets historie sluttet ikke med forliset ved Gitmertangen 1. desember 1768. I flere måneder ble mannskapet vaerende i arendalsområdet.
Da fregatten Fredensborg forliste utenfor Arendal, skjedde det etter en nesten fullført reise i trekantfart. Slaveskipet deltok i det som ofte kalles den transatlantiske slavehandelen. Dette uttrykket refererer til frakten av mennesker som ble kjøpt eller tatt til fange i Afrika, og solgt som slaver i Nord- og Sør-Amerika, fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. Som et av verdenshistoriens mørkeste kapitler, er dette et tema det er viktig å løfte frem og skape bevissthet om.
At forliset skjedde akkurat ved Gitmertangen, var først og fremst en tilfeldighet. Likevel bør hendelsene etter forliset belyses naermere. Takket vaere et usedvanlig godt kildemateriale, er disse svaert godt dokumentert.
Personlig og forretningsmessig
Under hele reisen hadde kapteinen og skipsassistenten på Fredensborg dokumentert alt som foregikk, og da skipet forliste, ble både kapteinens journal og assistentens protokoll berget. Disse kildene gir på den ene side detaljrik informasjon om hele trekantreisen.
Men kildematerialet fra den siste ferden slutter ikke med forliset. Siste innførsel er 30. april 1769, datoen da de omsider gikk i land i København. I fem måneder oppholdt altså mannskapet seg i arendalsområdet. Da kom lokalbefolkningen i naerkontakt med dem, både personlig og forretningsmessig.
Det var mye som skulle organiseres og tas hånd om etter et forlis. Like mye som det er en naturlig del av verdenshistorien, er fredensborgforliset dermed også lokalhistorie for flere små naermiljøer. Og et av de første lokalsamfunnene som ble berørt av forliset var Hastensund nordøst på Tromøy, drøyt halvannen kilometer i luftlinje fra stedet hvor Fredensborg havarerte.
Sceneskifte
I Hastensund på kvelden 1. desember 1768 er det først og fremst uvaeret og forliset som står i fokus. I mørket og vinden må det ha vaert et svaert forkomment mannskap som tok seg frem mellom kratt og svaberg.
Dette var det samme mannskapet som et halvt år tidligere kastet døde slaver over bord på overfarten fra Afrika til St. Croix. De var fremdeles mannskap. Skipet hadde riktignok havarert, men i dagene som fulgte hadde de fortsatt håp om at det kunne berges. Det er derfor viktig å huske at