Agderposten

«Det var symboltung­t da Lady Gaga entret scenen for å synge den amerikansk­e nasjonalsa­ngen».

-

– Etter fire lange år, har Europa endelig igjen en venn i Det hvite hus! jublet EU-kommisjone­ns president, Ursula von der Leyen. Hun satte ord på et nesten globalt, lettelsens sukk da Joe Biden var tatt i ed som USAs 46. president – etter Trumps fire år med kaos og konflikt.

* Symboltung­e tradisjone­r

preger presidents­eremonier i verdens eldste og lengst sammenheng­ende demokrati. Dennegangl­ike vel nokså forskjelli­g fra tidligere innsettels­e s seremonier fornyeamer­ikanske presidente­r: Midt i en verdensoms­pennende pan demi som hark rev dover 400.000 amerikansk­e liv, og som gjorde at seansen gikk uten publikum – men med munnbind.

* Det var symboltung­t da Lady Gaga entret scenen for å synge den amerikansk­e nasjonalsa­ngen, med en kjempestor fredsdue i gull som pryd på en fargesterk kjole. Symboltung­t også da verdens største countrystj­erne Garth Brooks – republikan­eren som nektet å opptre i Tru m p sinnsett elses seremoni for fire år siden – inviterte de fremmøtte til å synge med på Amazing Grace.

* Og symboltung­t da en av den nye førstedame­ns yndlingspo­eter, bare 22 år unge afrikansk-amerikansk­e Amanda Gorman så vakkert og stilfullt fremførte sitt håp både for seg selv og for nasjonens fremtid. Hun beskrev seg selv: «- En mager ungjente – direkte nedarvet fra slaver, oppdratt av en enslig mor – som kan drømme om å bli president – bare for å finne seg selv deklamere for en». Et treffende statement på en historisk dag der Kamala Harris ble USAs første kvinnelige og multietnis­ke visepresid­ent.

* – Jeg vil takke alle de tidligere presidente­ne som er til stede her i dag – fra begge partier, sa Biden. Og ekskludert­e dermed Trump, som selv valgte å bli historisk også ved utebli fra seremonien.

* Det er en sterk, historisk tradisjon at alle gjenlevend­e tidligere presidente­r deltar. Denne gang bare uten Trump, bortsett fra en sterkt svekket Jimmy Carter (96). Tre av dem bekreftet det lettelsens sukk og håp presidents­kiftet innebaerer, ved å opptre sammen med samstemte uttalelser. Det var Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama. To tidligere demokrater og én republikan­er, som har bekledt det amerikansk­e presidente­mbetet i til sammen 24 år fra 1993 til 2017. To uker etter at voldelig mobb stormet USAs demokratis­ke høyborg på Capitol Hill – gikk ekspreside­ntene sammen om sitt budskap til et dypt splittet folk: «Jeg tror, at hvis amerikaner­ne kunne finne ut av å elske sine naboer, som de selv ønsker å bli elsket, ville en masse splid i vårt samfunn forsvinne, sa den republikan­ske ekspreside­nten George W. Bush. – Alle må stige ned fra sin høye hest og komme sine venner og naboer i møte, tilføyde Bill Clinton.

* – Dette er ikke Amerika, sa Biden etter stormingen av Capitol Hill to uker tidligere. – Dette er ikke USA, istemte Frankrikes president Emmanuel Macron. Dessverre tar de begge to feil. Problemet – og utfordring­en – er at dette er også Amerika.

* Bidens innsettels­estale blir

godt mottatt, både av såkalte USA-eksperter og de fleste andre. Talen handlet mer om forsoning enn om politikk. En tale om forening, og om håp. En håndsrekni­ng over den dype kløften i nasjonen. Men så spørs det da, om ordene til nåvaerende og tidligere presidente­r hjelper – eller om de forsvinner ned i avgrunnen i det amerikansk­e samfunnet. Den har vaert der lenge, men den er blitt enda mer bunnløs gjennom fire år med en politisk leder som utøvde sitt presidents­kap som en dårlig utgave av sitt eget realitysho­w.

* EU-toppens lettelsens sukk

vi siterte innledning­svis, understrek­er betydninge­n USAs lederskap har både for Europa og resten av verden. For en verden der internasjo­nal handel og samhandel blir stadig viktigere, ble det et gedigent tilbakesla­g da nasjonen som betegnes som «en ledestjern­e i den frie verden», plutselig fikk en president som proklamert­e «Amerika først – drit i verden». Men som i realiteten satte egne, og ikke USAs interesser, først. Som skjelte ut gamle venner i Europa i vulgaere ordelag, men roste og fraternise­rte skamløst med diktatorer og autokrater. Som styrte etter innfallsme­toden som en kunnskapsl­øs narsissist. Som proklamert­e systematis­k fusk og «rigging» ved alle valg han selv ikke vant. Og endte opp med en twittertal­e som oppfordret til voldelig statskupp. Og som måtte gå av i skam som den første president i nasjonens historie som stilles for riksrett to ganger.

* Det er interessan­t å bivåne hvordan erklaerte støttespil­lere gjennom mer enn fire år den siste tiden har kappes om å ta avstand. Hvordan de har flyktet fra Trumps støttekor som rotter fra et synkende skip. Ikke bare republikan­ere i USAs kongress. Men også kjente europeiske nasjonalis­ter som Frankrikes Marine Le Pen og Belgias Geert Wilder. Og her hjemme Frps utenrikspo­litiske talsmann Christian Tybring-Gjedde. Ja, vi trenger ikke faktisk ikke dra lenger enn til kommentarf­eltene til enkelte bystyrepol­itikere i lille Arendal!

* Om Biden vil lykkes med sitt forsett – og om det virkelig er grunnlag for EU-toppens lettelsens sukk – det gjenstår å se. Men det er lov å håpe. Og faktisk også helt livsviktig!

 ?? FOTO: PATRICK SEMANSKY/AP/NTB ?? STØTTE FRA EKS-PRESIDENTE­R: USAs nye demokratis­ke president Joe Biden gratuleres av tidligere republikan­sk president George W. Bush. Bak ill Clinton. Disse to ekspreside­ntene opptrådte for pressen sammen med Barack Obama og kom med en felles appell til sine landsmenn om fred, respekt og forsoning.
FOTO: PATRICK SEMANSKY/AP/NTB STØTTE FRA EKS-PRESIDENTE­R: USAs nye demokratis­ke president Joe Biden gratuleres av tidligere republikan­sk president George W. Bush. Bak ill Clinton. Disse to ekspreside­ntene opptrådte for pressen sammen med Barack Obama og kom med en felles appell til sine landsmenn om fred, respekt og forsoning.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway