– Det er ofte et ropom hjelp
Ambulansepersonellet ropte nylig varsku i Agderposten om manglende tilbud til en del pasienter som ringer ned AMK. Men ved psykiatrisk klinikk er ikke sjefen helt enig.
– Kartlegging foretatt i Helse sør-øst viser at pasienter innen psykisk helsevern benytter AMK oftere enn andre pasienter, på kveld og natt. Det sier oss noe om behovet til vår pasientgruppe. Hvorvidt det er en mangel på et såkalt lavterskeltilbud, er vanskelig å si, skriver Vegard Øksendal Haaland, direktør ved klinikk for psykisk helse –psykiatri og avhengighetsbehandling.
– Alle skal vurderes
Agderposten fortalte om pasienter som har opp mot seks utrykninger i døgnet hvor de for eksempel truer med selvmord. Ofte ender de opp med å bli etterlatt hjemme, i stedet for å bli tatt med til en behandling. Det kommenterer direktøren slik:
– Årsaken til at enkeltpersoner henvender seg gjentatte ganger til AMK, er ofte sammensatt, uavhengig av om pasienten er antatt psykiatrisk pasient eller ikke. Det er viktig å huske at alle har rett til vurdering i en akuttsituasjon. En vurdering på legevakt ender ikke nødvendigvis med en innleggelse, men med en konsultasjon og poliklinisk oppfølging neste dag. Dette er ikke det samme som at denne vurderingen er unødvendig, svarer han på utfordringen om manglende et lavterskel tilbud.
– Akutt team uten nattevakt
Psykiateren er opptatt av at de også har et eget akutteam som rykker ut og vurderer akutte behov.
– De skal sikre at pasienter med psykiatriske problemer får en akuttvurdering og den oppfølgingen de er vurdert å ha behov for. Vi opplever nok at det bildet som beskrives er noe unyansert og ikke viser helheten i tjenestetilbudet ved klinikken, sier Øksendal Haaland.
Ingen ringer unødvendig
Teamet har dag- og kveldsvakt, men ikke nattevakt.
– Oppleves det som en ressursmessig utfordring med «gjengangere» som ringer unødvendig?
– Jeg vil vaere forsiktig med å hevde at disse henvendelsene er unødvendige. Som regel er årsakene sammensatte, og ofte et rop om hjelp, sier klinikkdirektør for prehospitale tjenester, som har ambulansene og AMK, Espen Jarle Hansen.
Han er også åpen om at det ikke alltid er like å hjelpe når folk ringer flere ganger.
– Utfordringen kan imidlertid vaere at det disse pasientene ikke trenger den akuttmedisinske hjelpen som ambulansearbeidere yter, men et tilbud som i større grad er egnet til å forbedre situasjonen vedkommende befinner seg i, sier Hansen.
Han mener historien Agderposten har fortalt viser hvor viktig det er at tjenestene snakker sammen, men sier taushetsplikten kan vaere en utfordring.
Behandler flere
– Kan svingdørspasientene ha en sammenheng med endringen på 80–90 tallet i måten man behandlet psykiatriske pasienter, Øksendal Haaland?
– Jeg vil anta at du viser her til reduksjon i døgnplasser som skjedde på 80–90 tallet og hvor psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten fikk en dreining mot mer aktiv
behandling og mindre bo- og omsorgstilbud. En nedbygging av institusjoner og døgnplasser innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, kan nok ha hatt en effekt for enkelte, mindre pasientgrupper. Samtidig er det viktig å påpeke at både fagetiske og helsepolitiske føringer har støttet opp om dette som en ønsket faglig utvikling, til det beste for pasientgruppen som en helhet. Det er mange flere som mottar behandling innen psykisk helsevern nå enn tidligere. KPH tilbyr i dag, sammen med kommunehelsetjenesten, ambulante tjenester som
FACT. På landsbasis ligger klinikken langt over snittet for oppsøkende virksomhet i pasientbehandling, svarer klinikkdirektøren.