De ble skutt på nachspiel
Et halvt år har gått siden haglladninger boret seg inn i kroppene til tre unge menn i Arendal. Langt fra alle sporene lar seg viske ut.
▶ Alle de tre kameratene i 20-årene ble skutt med hagle av en bekjent.
▶ Den ene våknet opp med amputert ben og svekket syn.
▶ Alle strever fortsatt med det den uhyggelige festen gjorde med dem. Også han som skjøt.
Snøfnuggene faller fredelig over Stoa. Gårdsplassen, som for seks måneder siden var et åsted med blodflekker, skuddmerker og sperrebånd, er i ferd med å bli hvit.
Her ble Roger Strand (22), Rikard Aanonsen (26) og Ørjan Halvorsen (24) skutt.
– En hagle på den avstanden … Han som har vaert så mye på jakt, han må ha visst hva det kunne gjøre med oss, sier 26-årige Rikard.
Bitterhet. Det er én følelse. Men han skal spille fotball for lokallaget igjen. Kanskje få med Ørjan.
Flashback
Kameraten Ørjan (24) minnes en dag han hadde syklet for å trene. Uker hadde gått, han var friskmeldt etter skytingen.
Plutselig, uten å helt tenke over hvorfor, sto han der igjen, utenfor Strandfamiliens hus i Sørsvannsveien.
Fortsatt var garasjeplassen et åsted. Kriminalteknikerne var ikke å se.
– Jeg kikket inn under polititeipen. Der var skuddmerkene i døra fra hagla. Og blodet. Jeg fikk alt «på repeat» inne i hodet, forteller 24-åringen.
Han kan fortsatt spille av den natta som en film.
Festing
Rikard Aanonsen og Ørjan Halvorsen har vaert kompiser siden guttedagene utenfor Arendal. Roger Strand fra Stoa ble de godt kjent med i påsken i fjor. Den motorglade, blide 22-åringen ble raskt inkludert i deres sosiale omgangskrets.
– Når vi fester, så er det ikke uvanlig at blir litt knuffing. Det er vi vant til, sier Rikard.
– Det er vi, bekrefter Ørjan. Roger ler, der de sitter med metersavstand i sofagruppa.
Med Rikards ord: Visst kunne de tre vennene ha kranglet om et eller annet på nachspiel. De kunne ha havnet i slagsmål utenfor. Og alt ville vaert glemt neste dag.
Det de fikk, var en natt de vil baere med seg. Lenge.
Det er fredag ettermiddag, 19. juni 2020. Ørjan, Roger og Rikard er på båttur til Rossøya i Nidelva. Flere er med, blant andre en 27 år gammel sambygding av Rikard og Ørjan. De har kjent ham også siden guttedagene.
– Han er en jeg har vaert på jakt med, spilt fotball med og vaert på turer med, beskriver Rikard Aanonsen.
27-åringen er ingen naer venn, mer en bekjent. Han har med Rikard og Ørjans ord ofte fremstått uberegnelig. De har likevel tilbrakt tid med ham opp igjennom. Det gjør fortsettelsen enda mer meningsløs.
Under båtturen den sommerdagen skal 27-åringen ha kommet i krangel med en tredjeperson. Verken Rikard, Ørjan eller Roger føler seg direkte involvert i det som skjedde. Det er ikke noe de tenker vil eskalere senere.
Nachspielet
Midnatt er passert. Roger har invitert til nachspiel, og rundt 15 personer er snart samlet på loftet på garasjen i Sørsvannsveien. Rikard og Ørjan skaffer seg skyss dit. Fra gårdsplassen ser de to kameratene frontlysene fra en annen bil skjaere gjennom mørket. Det er 27-åringen, han har funnet veien til nachspielet, og han er ikke ønsket. Ikke etter det som skjedde på båtturen.
Rikard minnes at han tar kjenningen i skuldra og ber ham om å dra hjem. Han later til å lystre. 27-åringen skal ha satt seg i bilen og vridd om tenningsnøkkelen idet Roger kommer ut fra huset og på ny ber ham kjøre sin vei.
– Jeg sa fra med en helt grei tone. Jeg ba ham bare om å reise. Jeg ville ikke ha noe mer bråk, sier 22-årige Roger Strand.
Skuddene
De tror de har ryggen til 27-åringen når det smeller. Ladningene fra det som skal ha vaert ei pumpehagle, avfyrt fra omtrent 15 meter, sender alle tre i bakken.
22 år gamle Roger kjenner ingen smerte der han ligger på gårdsplassen med blodet pumpende ut av låret. Han føler seg bare slapp. Og på en eller annen måte finner han likevel krefter til å krabbe seg mot garasjen, forteller han selv, et halvt år etter.
– Ja, hvordan fikk du til det? spør sidemannen Ørjan.
– Det var det eneste jeg tenkte på, å
komme meg inn. At det var trygt der inne, svarer 22-åringen.
Rikard har fått rundt 100 hagl i baken. Også han klarer, med store smerter, å krype fra gårdsplassen og inn i garasjen. Det er ham nachspiel-deltakerne fra etasjen over finner først. De skriker til.
«Hjelp Roger», minnes Rikard at han stønner.
Ørjan, som er truffet i kneet, gjør allerede sitt ytterste for å stoppe blødningene hos sin hardt skadde kamerat. Men, som 24-åringen siden skal si: «Jeg er jo ingen lege».
Luftambulanse
Blodet i munnen gjør det vanskelig å snakke. Roger klarer likevel å si gatenummeret til dem som ringer 113. Så svartner det for 22-åringen.
Hardt skadd, med tallrike hagl begravd i lår, ansikt og bryst, flys Roger Strand med luftambulanse til Oslo universitetssykehus.
Nå følger dager med forferdelig uvisshet, forteller Rikard. Et døgn senere blir han selv overført til Oslo for å opereres. Ingen kan si ham noe om Rogers tilstand mens Rikard ligger på magen på samme sykehus for å få hagl fjernet fra underkroppen.
– «Han ligger der inne i koma». Det var alt jeg visste, gjenforteller 26-åringen.
Amputasjon
Roger Strand må gjennom omkring 15 operasjoner. Skadene han har fått i ansikt og bryst er de minst alvorlige, selv om de gir ham lett nedsatt syn på ett øye. Den langt mest ødeleggende haglladningen er den som har truffet ham i låret.
Når 22-åringen våkner fra koma over to uker etter innleggelsen, er det venstre beinet amputert rett over kneet. – Hvordan reagerer man på noe slikt? – I starten var jeg så neddopet med medisiner at jeg ikke tenkte så mye over det. Deretter klarte jeg ikke se på beinet. Men på tredje uka begynte jeg å tenke på hvordan dette ville bli videre i livet. Om jeg ville kunne fortsette med det jeg har drevet med. Jeg visste jo ikke så mye om proteser, forklarer Roger.
Han tar en kort pause:
– Det jeg eneste jeg tenkte da protesen var på, var å komme meg på beina.
Opptrening
22-åringen overføres til Sunnaas sykehus for opptrening. Underveis i Rogers over to måneder lange opphold der, setter Rikard og Ørjan seg i bilen og kjører fra Arendal til Nesodden for å besøke kameraten.
– Vi hadde ingen peiling på hvilken form han var i. Men der var han, oppegående og smilte til oss. Det var godt å se, forteller Ørjan.
Senere får de to vennene en lang rek
ke snapper fra Sunnaas. Bildene viser en 22-åring som raskest mulig vil tilbake til hverdagen, til snøskuterkjøring, mekking og crossere.
Tilbake
Rikard minnes kameratens pågangsmot under opptreningen.
– Du skulle bli litt bedre hver eneste dag, slå dine egne rekorder. Hadde jeg hatt den innstillinga du har, Roger, skulle jeg vaert proff fotballspiller for lengst.
Roger smiler.
Et av 22-åringens ferskeste Facebookbilder viser ham over skrevs på crosseren, metallprotese og alt. Han kan også kjøre bil igjen (så sant det er automatgir). Forleden helg ødela Roger demperen på sin nye snøskuter under kjøring i Åmli. De flirer litt av akkurat det, de tre unge mennene i garasjen.
– Vilje av stål, sier Rikard.
– Du har vunnet, sier Ørjan.
Fortsettelsen
Men livet er heller ikke så enkelt. Ingen av de tre har klart å returnere til jobb over et halvt år etter hendelsen. Det fysiske er én ting: Rikard og Roger har begge flere titall hagl igjen i kroppen – all den ammunisjonen som ikke lot seg operere ut.
– Hos meg ligger de inne ved bekkenet og trykker på nerver. De får ikke fjernet dem, det er for farlig, sier Rikard.
Han vet ikke hva politiets eksperter har funnet ut. Men etter at han med egne øyne så haglene som ble tatt ut av ham og de to kameratene, kan den jaktvante 26-åringen i hvert fall si dette:
Det var ikke haglpatroner til leirduer 27-åringen hadde ladet våpenet med den natta. Dette var ammunisjon ment for hjortedyr.
Rikard er operert 4–5 ganger, og venter på en ny henvisning til Oslo for å se hva som kan gjøres. Spillerkarrieren på det lokale a-laget, en viktig del av hverdagen, er satt på vent.
Nervene
Ørjan ble lettest skadd i selve skytingen. At han slapp unna med ett, grovt hagl i kneet beskriver han som griseflaks. Men samtidig:
– Det som skjedde har ødelagt meg jobbmessig. Jeg sliter med nerver og med å sove om nettene. Det gjorde jeg ikke før. Men sånn er det, jeg må bare leve med det, uttaler 24-åringen.
Han nikker til Rikards beskrivelser av å skvette til på høye lyder. Det gjør han også. Alle som var på nachspielet den natta har vel slitt litt i ettertid, mener de.
Rettssaken
27-åringen ble pågrepet hjemme hos seg selv natt til 20. juni og senere siktet for drapsforsøk på tre personer. Han har sittet varetektsfengslet til nå. I den siste fengslingsforlengelsen anslås hovedforhandlingen å bli i siste halvdel av april.
Kameratene må altså vitne i en rettssal en gang på vårparten. Det gruer de seg til.
– Jeg håper at han tar den straffen han får, uten å anke, sier Roger Strand.
– Ja, da går det kanskje an å få saken ut av verden. Han har påført oss nok skade, sier Ørjan. Kameratene går ut i snøvaeret. De fleste sporene er borte nå. Men den gamle ATV-en parkert ved garasjedøra har fortsatt tettsittende merker fra svermene av hagl som suste over gårdsplassen en sommernatt i fjor.