FRA «BLODIG JUVEL»
Tvang og maktmisbruk
«Første gang jeg opplevde tvang og maktmisbruk var vel i 18-årsalderen... Hjemme satt jeg på baderomsgulvet, oppkuttet. Lårene mine så rett og slett ut som en ny oppkuttet ribbe. Det var rødt blod overalt. Jeg var å utrolig sliten. Sliten av alle tankene mine. Tankene mine på å ikke ville leve lengre var så sterke...Etter en liten stund hører jeg at døra mi blir brukket opp. Der kom det brasende inn 3 politibetjenter. Ordet til han ene kommer jeg aldri til å glemme: Hun er blek og hun blør, ring 113. Ganske så fort kom det 2 ambulansekvinner som løftet meg opp på en båre. Lårene ble bandasjert og jeg ble kjørt rett inn på legevakta for å sy. Han som sydde var en eldre kan lege. Jeg husker han som den snille man virkelig hadde omsorg i seg. Han ville bare mitt beste. Men samtidig mente jeg på at han bare ville meg vondt. Ordet tvang hørte jeg opptil flere ganger. Legen og disse 3 politi betjentene stod ganske lenge inni det ene hjørnet av rommet og diskuterte. Til slutt skjønte jeg at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. For meg så klikket det. Jeg rev ned det brukte utstyret som lå på bordet ved siden av, skrek og ville bare komme meg vekk så fort som mulig. Men vekk kom jeg ikke. Jeg ble hold fast og lagt ned i bakken. Håndjern ble festet til armene mine og det gjorde så vondt, Jeg visste faktisk ikke om det var låra mine eller dem stramme håndjernene som var verst. Det var ikke lenge før legen kom med et ark som politiet tok med seg. Dette skulle leveres til legen på akutt psykiatrisk avdeling.
Jeg ville jo ikke vaere her. Men her måtte jeg bli. Jeg var jo tross alt inne på tvungen observasjon...
Dette tvangsmønsteret endte opp med å skje flere ganger i løpet av de neste årene. Jeg må jo delvis takke meg selv. Jeg slo meg jo vrang hver eneste gang. Jeg visste jo ikke mitt eget beste under disse innleggelsene. Jeg var jo selv overbevist om at jeg var frisk. Men i andres øyne var jeg jo bare den syke jenta. Den syke jenta som er til fare for seg selv og delvis andre. Jeg forstår jo nå hvorfor dem bruker tvang og makt til tider. Hva ellers skal dem gjøre hvis en person er så til fare for seg selv og andre?