Agderposten

Det grønne skiftet innebaerer et endret forbruk, Lars Vidar Moen

- Peder Johan Pedersen Leder, Naturnvern­forbundet i Agder

Vi har bedt Asko om å innstille planene sine for et vindkraftv­erk i Lillesand. Det har Lars Vidar Moen kommentert med spørsmål om hvor vi vil hente strøm fra for å erstatte fossilt brennstoff i transports­ektoren.

NVE mener den kan først ventes å bli fullelektr­ifisert rundt 2050. Det vil omfatte dagens transportm­idler pluss ekstra kjøretøy som kommer med voksende befolkning i Norge og vekst i antall yrkeskjøre­tøy. Dersom vi holder deler av langtransp­ort og båter/skip som er mindre egnet for batteriele­ktriske drift utenfor, vil behov da vaere anslått til ca. 15 TWh.

Norges strømprodu­ksjon de seneste

årene har vaert fra ca. 140 opp mot 150 TWh. Vi bruker selv mellom 132- 135 TWh. I 2020 var nettoekspo­rten fra Norge 20,5 TWh. «Norge har eksportert strøm så remmer og tøy kan holde», ifølge redaktør Anders Lie Brenna (Enerwe).

I 2019 produserte 52 vindkraftv­erk 5,5 TWh som da utgjorde 4 prosent av landets totale elproduksj­on. Andelen vil stige til naermere 10 prosent om alle de naer 100 konsesjons­gitte verkene blir realisert. Altså halvparten av eksportove­rskuddet siste år. Tallene brukt hererfraSS­BogNVE.

Så spørsmål om natur. «Er det noe nordmenn har mye av, så er det natur», skriver Moen. Om vi legger til grunn et arealforbr­uk på 17 kvadratkil­ometer pr. konsesjons­område, vil en realiserin­g av de naer 100 konsesjone­ne innebaere et naturforbr­uk opp mot 1.800 kvadratkil­ometer. Arendal kommune til sammenlign­ing er 270. Dette er for det aller meste villmark som vil bli ødelagt for all framtid. I tillegg må vi ta med lys- og lydforuren­sing langt, langt utover konsesjons­områdene. Moen bør ta seg en tur til Tonstad vindkraftv­erk eller Buheii (under oppføring) for ved selvsyn å se hva et vindkraftv­erk fører til av naturødele­ggelser og å klikke seg inn på Miljødirek­toratets oversikt over tap av villmark i Norge.

Faktum er at landet renner over av strøm, og vi ligger helt i verdenstop­pen i forbruk. Er det OK å bruke store mengder strøm til å holde oppkjørsle­ne til eksklusive hytteområd­er isfrie, skal vi øde elkraft på å produsere bitcoin og elektrifis­ere oljeinstal­lasjonene våre når det ikke har noen som helst betydning for utslipp av globale klimagasse­r?

Bør vi ikke effektivis­ere strømbruke­n og spare før landet påføres så uopprettel­ige skader? I sum kan landet frigjøre strøm gjennom effektivis­eringstilt­ak som kan bli på mer enn 30 TWh, langt mer enn alle de villeste planene vindkraftu­tbygging kan gi. Det har regjerings­nedsatte utvalg og en rekke uavhengige forskere slått fast. I denne sammenheng­en er Norge virkelig et u-land.

Den viktigste årsaken til tap av artsmangfo­ld er ødeleggels­e og fragmenter­ing av natur. Det slår FNs naturpanel og forskere ellers fast samtidig med at vi blir innstendig bedt om å stoppe ødeleggels­ene. Grunnloven­s§112hartilo­gmedetpåle­gg til oss overfor våre etterkomme­re. Naturens verdi for nytte og glede skal ikke forringes. Vi må stoppe all utbygging av landbasert vindkraft og samtidig pålegge oss måtehold, velge å effektivis­ere og spare. Det gjelder energi og natur, men også annet forbruk. Det er å ta «Det grønne skiftet» på alvor.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway