Noen ganger må pasienter endre seg selv
Det har vaert et vanskelig fjorår. Pasienten min hadde en forventning om at han skulle få hjelp med sine kriseopplevelser og vanskelige tanker. Hans dårlige opplevelser og skuffelser skulle behandles og endres. «Men dette må du endre selv», sa jeg.
Fra sommeren 2020 har DPS Østre Agder fått en stor økning i antall henvisinger. Totalt så vi opp mot 25 prosent fler henvisninger. Det var pasienter i aldersgruppen 18-30 år som var i størst behov av hjelp. Denne store økningen antas å ha en direkte sammenheng med den pågående koronaepidemien. Den store økningen av hjelpetrengende pasienter krever bedre effektivitet samtidig som man opprettholder faglig forsvarlighet og tilgjengelighet for alle som er i behov av psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.
Behov for distanse i samfunnet og nedprioriteringer har berørt pasientene våre både i hverdagen og i kontakt med behandlere. Vi har alle raskt endret hvordan vi arbeider og hvordan vi har kunnet behandle pasientene våre. Med de ressurser vi allerede har hatt, har vi raskt utviklet en ny behandlingshverdag med nettbaserte løsninger. Videokonsultasjoner og lange telefonsamtaler ble den nye normalen naermest over natta. DPS Østre Agder har lagt høyest i landet på videokonsultasjoner der hvor fysisk oppmøtet ikke har vaert mulig å gjennomføre.
Pasienter ved DPS Østre Agder kan nå velge mellom fysisk oppmøte, videosamtaler eller telefonkonsultasjoner. Denne arenafleksibiliteten har utvidet vår mulighet til å treffe pasientene og vi tror dette vil bli en del av den nye hverdagen også når pandemien ikke lengre dominerer våre liv. Med denne teknologien ser vi at vi kan øke effektiviteten vår. Møter med pårørende, primaerhelsetjenesten og kommunen har også blitt effektivisert ved hjelp av teknologiske hjelpemidler.
Det har vaert et vanskelig fjorår. I mitt møte med min første pasient på nyåret, var det tydelig at det nye året ikke brakte like mye håp og glede som man vanligvis kan se. Forventninger om en god start på det nye året var preget av usikkerhet og negative tanker. Pasienten min hadde en forventning om at han skulle få hjelp med sine kriseopplevelser og vanskelige tanker. Hans dårlige opplevelser og skuffelser skulle behandles og endres.
«Dette må du endre selv», sa jeg.
Og hvorfor må det vaere slik? Skal ikke en psykolog hjelpe med vanskelige tanker og opplevelser?
Pasienter med psykiske vansker skal naturligvis få hjelp. Mange trenger omsorg, forståelse og enkelte ganger henvisning til spesialisthelsetjenesten. Spørsmålet er hvordan hjelpen skal initieres. Hvem som skal hjelpes, hvor og hvordan har alltid vaert et viktige prinsipp i all medisinsk og psykiatrisk behandling.
Ofte er pasienter i behov av akuttpsykiatrisk hjelp. Da vil innleggelse eller akuttintervensjon vaere riktig behandling. Men mye av den hjelpen som gis innen psykisk helsevern dreier seg også om endringer. Hvordan vi skal hjelpe pasienter til å finne mestringsfølelse. Da vil hjelpen dreie seg om samtaler hvor man finner løsninger og en tilfriskning i å akseptere livet og dets utfordringer.
I en samtale med en av våre dyktige psykologspesialister ble følgende sagt: Terapi er vondt og koster krefter, men det er da du får til endring. I dagens poliklinikk opplever vi at mange pasienter møter til sin behandling med en forventning om at behandleren skal fikse det som gjør vondt. Det kan vi ikke alltid gjøre. Det er en balanse mellom å romme en håpløshetsfølelse eller fortvilelse og det å stille krav til pasienten. Noen ganger må pasienter endre seg selv. Behandlingsforløp må avsluttes og det må stilles krav til pasienter som ikke alltid vil oppleves som
empatisk eller tillitsvekkende. Dette er en del av en relasjon bestående av gjensidig likeverdighet, respekt og tillit. Deteri relasjonen at forventningene til behandlingen må vaere tydelige.
I et første møtet mellom den som trenger hjelp og hjelperen må tillit og forståelse etableres. «Kjemi» med sin behandler er viktig for våre pasienter. I dette første møtet mellom to mennesker vil det utvikle seg et pasient/terapeut forhold. En behandler vil alltid vaere på jakt etter pasientens iboende ressurser, erfaring og nettverk. En mestring vil komme som et gjensidig ansvar i terapien.
Moderne og behandling innen allmennpsykiatrisk poliklinikk vil alltid begrense seg til et konkret behandlingsforløp og innhold. I dagens forløp er antall terapitimer individuelt, og med fokus på at det er i hverdagen at livet skjer. Den hjelpen vi gir skal og må vaere målrettet og tidsbegrenset. Å avslutte behandling til riktig tid betyr å avslutte med et budskap om at pasienten har verktøy nok til å mestre egen hverdag og eget liv. En god behandlingsplan med et konkret innhold er nødvendig for å skape god utvikling og må etableres i samforståelse mellom pasient og behandler. I dette er det nødvendig og riktig å inkludere pårørende og pasientens nettverk.
Ofte er det mange spørsmål knyttet til hva vi gjør når den som er syk ikke blir bedre. Det er mange grunner da til å både fortsette og avslutte behandling. I mange situasjoner må motivasjon, psykososiale situasjon, partnerskap, arbeidsforhold og alternativ hjelp tas i betraktning. Når et behandlingsforløp avsluttes betyr det ofte at pasienten trenger en pause eller et avbrekk i behandlingen for å jobbe videre selv eller med hjelp av for eksempel fastlegen eller andre hjelpeinstanser. Det er i de aller fleste tilfeller også lav terskel på å komme tilbake i behandling på et senere tidspunkt.
For mange er det jeg beskriver selvfølgeligheter, for andre helt nytt. Viktig for meg er å formidle at de som trenger oss må vite at det alltid er hjelp å få, men også at denne hjelpen som oftest innebaerer hardt arbeid. Noe vil ofte gjøre vondt før det blir bedre eller annerledes. Det betyr at forventninger om endring eller mestring må skapes i gjensidighet mellom hjelper og hjelpetrengende. I dette arbeidet er det viktig for oss å vaere en helsetjeneste befolkningen i vårt opptaksområde kan ha tillit til. Vi ønsker å hjelpe, og vi ønsker å hjelpe så godt vi kan.
En rekke eksterne kronikører vil gjennom dette året ukentlig bidra til samfunnsdebatt i Agderposten, med sine betraktninger om aktuelle saker, interessante problemstillinger og utfordringer.