Går til rettssak – krever erstatning
To eks-ansatte har saksøkt selskapet bak Englegård behandlingssenter for usaklige oppsigelser, og hevder i rettsdokumenter at de ble presset til å signere sluttavtaler med arbeidsgiveren.
De to jobbet ved den private institusjonen i Tvedestrand som henholdsvis miljøterapeut og sykepleier, men ble oppsagt i august i fjor.
Begge har nå stevnet Care Service AS og krever erstatning for økonomisk tap og såkalt ikke-økonomisk skade. Dette med bakgrunn i det påståtte alvorlige bruddet på saksbehandlingsreglene og den belastning som saken har medført for saksøkerne.
Statsforvalteren i Agder avdekket under tilsyn i oktober i fjor alvorlige kritikkverdige forhold ved behandlingssenteret, og konkluderte med en rekke lovbrudd i sin endelige rapport.
Nå vurderer statlige Helfo godkjenningen, og millioner og behandlingstilbud er i fare om godkjenningen ryker. Agderposten har tidligere fortalt at Englegård siden oppstart i 2018 har mottatt 39,2 millioner for sin behandling av rusavhengighet og mindre psykiske lidelser.
Begge de davaerende medarbeiderne ble innkalt til møter 12. og 17. august i fjor, der de ifølge et søksmålsdokument, helt uten forvarsel, ble opplyst om at virksomheten vil si dem opp.
Dokumentet beskriver videre hvordan den ene av dem på en sjokkartet måte opplevde «oppsigelsesmøtet».
– Angst og hyperventilerte
«Han (leder, journ.anm.) fastholdt at hun måtte undertegne på sluttavtalen før hun kunne forlate arbeidsplassen. NN (anonymisert) brøt sammen i møtet, fikk angstanfall, gråt og hyperventilerte. NN følte seg så sterkt presset av XX (lederen) at hun til slutt undertegnet sluttavtalen for å komme seg unna kontoret», heter det i et av dokumentene Agderposten har fått tilgang til.
De to davaerende ansatte skal under de samme møtene ha fått overlevert oppsigelser og sluttavtaler. Med bare én måneds oppsigelsestid. Oppsigelsestiden var ifølge arbeidsavtalene på tre måneder.
Det fremkommer videre at de to, i henhold til avtalene, fraskrev seg retten til å bringe oppsigelsene inn for domstolen mot en sluttpakke som innebar å slutte umiddelbart mot lønn ut oppsigelsestiden.
Saksøkerne mener imidlertid sluttavtalene ble undertegnet under press, og derfor er ugyldige. De mener det reelle motivet for oppsigelsene trolig er samarbeidskonflikter i tiden før oppsigelsene.
Da var det blant annet et møte mellom ansatte og ledelsen om den angivelige uenigheten, der den ene av saksøkerne var talsperson.
«Møtet endte i det NN (talspersonen, journ.anm.) oppfattet som ren overhøvling og overkjøring fra ledelsens side», heter det i et retts-vedlegg.
Statsforvalteren i Agder konkluderte med kraftig kritikk av Englegård behandlingssenter, og vier også oppmerksomhet til forholdet mellom ansatte og ledelse i sin endelige rapport, da
tert 21. januar i år.
Statsforvalteren er tydelig på at oppsigelsene blir oppfattet som grunnløse.
«Oppsigelsene oppfattes som grunnløse, og førte til at andre også var redd for sitt ansettelsesforhold. Etter det tilsynsteamet har erfart, framstår ledelsen som lite mottakelig for tilbakemeldinger fra de ansatte. Dette har ført til tillitsbrudd mellom ledelse og ansatte. Det ble også rapportert om hendelser mellom personalet som bidro til uro og misnøye både blant pasienter og ansatte», heter det i tilsynets endelige rapport.
Care Service har ifølge en epost til Fagforbundet begrunnet oppsigelsene med at begge stillingene ble lagt ned, og at de i stedet har styrket og erstattet de to oppsagte med annen og viktigere kompetanse.
– Ikke presset til å signere
Selskapet hevder at sluttavtalene ble inngått frivillig, og at begge var fullt ut kjent med innholdet og konsekvensene av disse.
Daglig leder Jørn Hellevik i Care Service avviser blankt at de skal ha presset to ansatte til å signere sluttavtaler.
– Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Det var voksne mennesker som satt rundt et forhandlingsbord. De ønsket å slutte. Det ble lagt fram forslag alternativer. Mange av våre ansatte bekrefter og har bekreftet at de hadde et reelt ønske om å slutte. Partene ble enige på alle punkter i en sluttavtale-mal fra Virke tilpasset vår virksomhet, uttaler Hellevik.
– Den ene hevder møtet som endte i sluttavtale var sjokkartet, at hun hyperventilerte, gråt og fikk angstanfall. Hva er din kommentar til det?
– Jeg ser det hevdes i søksmålsvarselet, men det kjenner vi oss ikke igjen i. Vi har ikke presset noen til å signere sluttavtaler. Nå har de to tidligere ansatte åpenbart et stort ønske om å forbedre sluttavtalene. Få mer penger. Det viser kravene om forhandlinger om sluttavtaler som er fremsatt i etterkant. De kunne ha avvist forhandlingene i første omgang, latt vaere å signere og bedt om ytterligere betenkningstid. Men de hadde et ønske om å slutte, og valgte å fratre på dagen, svarer daglig leder i Care Service.
Avviser alle påstander
– Dere skal også ifølge rettsdokumentet ha overkjørt og overhøvlet en talsperson for de ansatte under et møte. Kommentar?
– Vi har verken overhøvlet eller overkjørt noen. Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg registrerer at det er påstander fra tidligere ansatte. Det er det det er. Det ble gitt veiledning i kjølvannet av første tilsyn i 2019. Dette blir beskrevet i vårt tilsvar til Statsforvalteren. Styret vedtok 3. mars 2020 å iverksette en omorganiseringsprosess etter endelig tilsynsrapport i 2019, der ledelsen ble bedt om å følge bedre med. Vi iverksatte deretter en rekke tiltak, sier Jørn Hellevik, og viser til at de bare har mottatt en formell pasientklage siden oppstart i 2018 og fram til i dag.
Han avviser også kategorisk at møtene som endte i signerte sluttavtaler skal ha kommet uten forvarsel, samt Statsforvalterens ferske merknad i endelig tilsynsrapport i år om at oppsigelsene var grunnløse.
– Jeg føler vi har stor kapasitet og er godt i stand til å håndtere saken. Det viktigste for oss i all støyen fra utsiden er å fortsette å gi pasientene det de har rett og krav på, understreker han.
Care Service eies av brødrene Rune og Jørn Hellevik fra Arendal.