– Ikke verre enn anleggsbrakker
– Nødboligene på Torbjørnsbu er ikke et uverdig botilbud. Men det er heller ikke et fullverdig tilbud, sier Linda Hornstuen (40). Hun har bodd både i nødboligene og på det tidligere Blå Kors-hjemmet.
Linda Hornstuen har bodd der, og Laila Tjønnvåg har jobbet der siden boligene kom i 2008.
Det er ikke selve boligene som er problemet, mener de.
– Men dersom du vil ut av rusen, nytter det ikke å bo her.
Hornstuen har vaert rusfri i fem år nå. Hun begynte å ruse seg som 13 åring. Da hun var 25, klarte hun å slutte og holdt seg rusfri i fem år. Så sprakk hun og var på kjøret i fire år.
– Jeg har bodd i flere av nødboligene. I en av dem bodde jeg en lang periode og ville ikke bo andre steder. Men da var jeg veldig syk, presiserer Linda.
Aldri utrygg
Hun følte seg trygg mens hun bodde der.
– Det kan jeg takka Laila for, sier hun og sikter til Laila Tjønnvåg, som tross sine 72 år har tilsyn med dem som bor i nødboligene.
– Jeg har jobbet der siden boligene ble satt opp i 2008, forteller Tjønnvåg. Hun sier at da de fikk kamera for å følge med hvem som gikk inn og ut, kunne de følge med fra vaktrommet i Natthjemmet som holdt til i det gamle huset på Torsbjørnsbu gård. Det er nedlagt, og kommunen forsøker å selge huset.
Oppgradert
Tjønnvåg forteller at nødboligene er oppjustert i standard og nå fremstår som et bra tilbud.
– Men de må vedlikeholdes, legger hun til.
– Og ha tilsyn, sier Linda. Hun mener det bør vaere tilsyn hele døgnet.
Hun spør Laila hva hun ville gjort på Torsbjørnsbu dersom hun fikk penger til fri disposisjon.
– Da ville jeg ikke satt opp flere brakker, men heller bygget opp et helt nytt herberge eller boliger med flere leiligheter. Da kunne det vaere en base der med fast bemanning, sier Laila.
Nedsatt boevne
De to minner om at nødboliger er et tilbud for dem som er satt på gata av ulike grunner.
– Noen kan ikke bo i vanlige leiligheter. Jeg var også slik en periode. Jeg hadde det vondt inni meg og ødela ting rundt meg, forteller Linda.
Hun husker at hun savnet noen som kunne passe på hele tiden. Noen hun kunne ta kontakt med når hun hadde behov for det.
– De på Blå Kors-hjemmet hadde ikke ansvar for oss. De kunne ringe etter hjelp, dersom de hadde tid. Som regel ringte de Laila, som alltid kom, forteller Linda.
– Men du var jo så flink også. Du vaska, rydda og skifta på senga. Til og med blomster plukka du i hagen og tok inn i brakka, husker Laila.
Opphopning
Begge er enige om at det er for stor opphopning av botilbud til rusmisbrukere og psykisk syke i området på og ved Torbjørnsbu.
– Dersom du vil ut av rusen, nytter det ikke å bo der. Det er altfor lett å få tak i rus, sier Linda.
På Torbjørnsbu ligger det tidligere Blå Kors-hjemmet som kommunen har overtatt driften av. Her er det over 20 leiligheter som bebos av faste leietakere som er rusmisbrukere eller psykisk syke.
Rett overfor er det fire brakker, såkalt forsterkede boliger, som er et tilbud til de som skal bo der over tid.
Ved det tidligere natthjemmet står de fire nødboligene. Så er det et lite stykke opp til Høgedalsveien. Der ligger det fire boliger med til sammen ni leiligheter, som tilbys rusmisbrukere.
– Det blir litt for tett, sier Laila.
Parkveien
Kommunen har nå satt opp en såkalt forsterket bolig like ved brannstasjonstomta i Parkveien.
– Den tomta burde brukes til et aktivitetshus med noen leiligheter. Eller kanskje det gamle fengselet kan tas i bruk som et rusomsorgssenter eller ettervern, foreslår Laila Tjønnvåg.
Begge er uenige med rådmannen som mener tilbudet på Torbjørnsbu er velfungerende. Det mangler skikkelig tilsyn av dem som bor der.
– Vi trenger flere som Laila. Hun er ikke der for alltid og det må inn flere i hennes rolle, mener Linda.
To på vakt
Hun mener det er behov for tilsyn med dem som bor i nødboligene hele tiden.
Laila Tjønnvåg kjenner de fleste rusmisbrukerne i Arendal, og alle som har vaert innom Torbjørnsbu og boligene i Høgedalsveien.
– Min erfaring er at når de er mette, så er de roligere, sier
Laila som gjerne stikker innom med litt mat utpå kvelden til dem som bor i brakkene.
Hun har også sørget for at det er litt tørrmat i nødboligene.
Anleggsbrakke
Laila minner om at det som noen har karakterisert som uverdige boforhold, er tilsvarer det som tilbys arbeidere bor på anlegg.
– Det er en leilighet med kjøkken i en brakke. Sønnen min hadde en kamerat som bodde i en lignende brakke mens han studerte medisin. Nå