Systemsvikten hos ledelsen synes å vaere komplett
Det burde brenne under beina på de på toppen i Sørlandet sykehus. Faktisk burde heten der vaere enda større enn den var da Jan Roger Olsen og Peder Olsen sto skolerett foran de mange tusen faklene som krevde trygghet og stabilitet i pasienttilbudet ved huset.
Konsernrevisjonen rapport er
skremmende lesning, det samme er de mange fortellingene fra pasientene den omhandler.
Arroganse fra sykehusledelsen er vi vel vant med her på Sørlandet. Gjennom mange år har brutte løfter, harselering med pasienttilbud, nedskjaeringer som har gitt et stort rekrutteringsproblem av gode fagfolk, nedprioriteringer ved 2 av sykehusene og ikke minst neddyssing av alvorlige feil i pasientbehandling vaert noe av det vi har levd med.
Man har hele tiden gjemt seg bak at vi har fokuset på helhetlige linjer, ett sykehus og pasientsikkerhet gjennom alle omorganiseringer. Men ROS analyser og etterprøving av alle tiltakene har vaert en sjelden vare.
Hvordan står det egentlig til med eksempelvis fødetilbudet vårt? Fikk nyfødte i risikosvangerskap et bedre tilbud og føler mødre som nå sendes bort fra sitt lokale sykehus seg tryggere og bedre ivaretatt? Ble alt bedre?
Og hva med nevrologien? Ble det bedre og sikrere for pasienten å måtte nå transporteres 6 mil ved behov for helsehjelp ved sykehuset?
Hvor mange pasienter tilbringer tid i helsebussen på jakt etter helsehjelpen nå?
Så kommer altså rapporten etter de uhelbredelige feilene mennesker ble rammet av fordi man ikke gjorde jobben sin skikkelig på Sørlandet sykehus.
Og hva skjer nå?
Samtidig som sykehuset politi etterforskes etter skandalen i som nå ruller og helsetilsynet kommer med uttalelser som: «Dette er en veldig alvorlig sak. Flere pasienter har blitt skadet og fått livskvaliteten redusert. Det kunne ha vaert unngått» og «Vi ser at det er mye som svikter når det kommer til ledelse og oppfølging av uønskede hendelser. Det må jobbes med tiltak for å gjøre det trygt nok for fremtiden.»
Kommer den «nytilsatte» direktøren som har styrt skuta i snart 3 år med uttalelser som: «Rapporten synes å gi et utfyllende bilde over styrker og svakheter i vår organisasjon. Disse funnene skal vi benytte oss av i vårt videre forbedringsarbeid».
At en slik
alvorlig rapport må til for at hun skulle evne å se hvilke styrker og svakheter som ligger i hennes organisasjon sier vel litt om kompetansenivået innad i organisasjonens ledelse. Det blir litt som å kjøre på rødt lys, kollidere med motgående trafikk uten bilbelte for så å kun undersøke hvorfor man glemte beltet …
Styreleder Bjørn Walle hyller rapporten for ikke å ha individperspektiv, og direktøren som ikke ser ut til å kreve faktisk vitnemål og attester av sine ansatte før de slippes løs på pasientene, har han full tillit til. Man må jo undres over hvor mye galt man må gjøre på jobben her før man refses av sin leder, og om Walle er sitt ansvar som styreleder bevisst?
Som individer tenker jeg det er lenge siden vi opplevde å ha en ledelse ved Sørlandet sykehus som har evnet å ha saerlig greit perspektiv på nettopp individene de skal yte et tilbud til.
Systemsvikten hos enkeltpersoner i denne organisasjonen synes komplett. Etter 855 dager på jobb som Sykehusdirektør, burde man ha bedre forståelse og kompetanse i rollen enn det som utvises i denne saken og ikke fremlegge brudd på pasientforsvarlighet omtrent som gode laeringsverktøy.