«His – en laerepenge for hvordan man ikke bør lage en bydelsplan»
Den store bydelsplanen for His er den første planen for Arendals nye bydeler. Det er flere årsaker til at kommunen ikke bør velge samme fremgangsmåte for de neste bydelsplanene.
Omsider ser det ut til at en nå vil komme i mål med den store områdereguleringsplanen for en helt ny bydel på His, selv om den ene av utbyggerne har uttalt til Agderposten at han ikke føler de er helt enige. I forhold til de første optimistiske tidsplanene er planen mer enn tre år forsinket. Siste året skyldes det ikke minst Statsforvalterens (tidligere Fylkesmannen) tre innsigelser.
Det ble valgt en helt spesiell prosess for den store bydelsreguleringsplanen for His. Kommunen inviterte private grunneiere med fra start. Tre sa ja, og betalte hver inn 250.000 kr for å delfinansiere kommunens store arbeid med planen. Disse har nå fått detaljere sine konkrete utbyggingsprosjekter for butikker, kontorer, kafeer og boliger.
Rema 1000 takket nei, og blir selv om de ønsket å vaere med i innspurten, nektet å få med et detaljert prosjekt på sin tomt nå. Både Rema og andre grunneiere som i dag sitter på bolig- og naeringstomter videre langs fylkesveien sørover mot rundkjøringen ved His kirke, er dermed henvist til å presentere sine fremtidige detaljplaner etter at områdereguleringsplanen er endelig godkjent. Planen gir her likevel nokså strenge rammer for hva som kan bygges på disse arealene – uten at de har hatt samme mulighet til å påvirke rammebetingelsene som de tre nevnte utbyggerne. Her ligger den første åpenbare innvending mot His-prosessen.
Vi har stor forståelse for at en kommune med dårlig økonomi, i en situasjon der en hadde flere grunneiere som hadde varslet konkrete utbyggingsplaner, valgte å invitere dem inn i en planprosess slik det ble gjort.
Når planen for nye His bydelssenter er vedtatt, står planer for kommunens øvrige bydelssentrene for tur. I forbindelse med kommuneplan og areal og transportplan (ATP), har Arendal kommune utpekt Nedenes og Saltrød som nye bydelssentre i tillegg til His. Etter hvert vil det også bli en diskusjon om også Faervik/ Marisberg og Myra bør få bydelsstatus. Erfaringene tilsier at man i de nye bydelsplanene velger en annen prosess enn man har hatt for His-planen. At den ene av utbyggerne, Birger Bakke, nå uttaler at han ikke er helt enig i løsningen Statsforvalteren har akseptert, illustrerer en av de sterkeste innvendingene godt: For å komme i mål med en endelig plan, har kommunen satt seg i en posisjon hvor man er avhengig av at de tre utbyggerne imøtekommes hver for seg – samt at de også er enige innbyrdes.
Agderposten har i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, og plassering av nye boligprosjekter – støttet planledelsens påpekning av at det er bystyret som bør bestemme hva som bør bygges hvor i kommunen. At det ikke overlates til tilfeldige grunneiere og private utbyggere å avgjøre hvor det blir bygget nye boliger og ny naering i stort omfang med betydning for kommunens utvikling og mulighet til å oppfylle miljø- og baerekraftsmål.
Dette bør vaere et baerende prinsipp når de nye bydelsplanene skal lages. Imidlertid er det samtidig viktige erfaringer som er gjort med His-prosessen som er verdt å ta med videre: Eksempelvis er betydningen av en god dialog med private utbyggere om hva som er fornuftig og også mulig å få til. Og kommunen må sørge for å vedta overordnede planer som gjør at statens vaktbikkje i fylket ikke behøver å reise innsigelser.
Dessuten: Med ett Agderfylke, ser en også det åpenbart uheldige i at slike overordnede planer for Arendals-regionen har mer rigide rammer enn tilsvarende planer i Kristiansand.