«Den norske støtteordningen til koronautsatte bedrifter er, og bør vaere, raus»
➤ Norge har Europas rauseste koronastøtteordning til naeringslivet. Likevel vegrer regjeringen seg for å stille vilkår om utbytteforbud til bedriftene som mottar støtte. Det er mildt sagt underlig.
➤ Tidligere denne uken vakte det betydelig medieoppmerksomhet at Dyreparken hadde brukt store deler av sin koronastøtte til å utbetale utbytte. Krisestøtten fra staten var på 11,8 millioner kroner. Utbyttet til Dyreparken-eierne, det svenske investeringsselskapet Braganza (eid av Per G. Braathen, som er bosatt i Storbritannia) var på 10 millioner. Angivelig skulle utbyttet brukes til å «redde» andre selskaper i Braganza-systemet som sliter økonomisk under pandemien. Det store tapssluket i Braganza-systemet, et svensk innenriks flyselskap, slet lenge før pandemien – og strengt tatt er det vel uansett svenske myndigheter som bør redde svenske arbeidsplasser.
➤ Hensikten med støtteordningen er å redde arbeidsplasser sørge for at selskapet har likviditet til å komme seg gjennom krisen. Å hindre unødige konkurser og enda større arbeidsledighet.
➤ Gjennom ordningen kan bedrifter få dekket opp til 85 prosent av de faste løpende utgiftene, avhengig av hvor stort inntektstapet har vaert. Så langt er det utbetalt rundt 900 millioner kroner til 2.800 foretak, hvorav nesten en halv milliard kroner er delt ut til fem store stønadsmottakere.
➤ Selv om det er første gang Norge er rammet av en pandemi, er det ikke første gang hele eller deler av naeringslivet er rammet av en krise. Under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, sto flere banker i fare for å ryke over ende. Det endte med en gigantisk statlig redningsaksjon. Men i motsetning til nå, kom ikke redningen i form av en gavepakke uten at det var knyttet vilkår til den. Bankene måtte låne pengene av staten, aksjene måtte nedskrives, bankene måtte gjennom betydelige kostnadskutt for å motta støtten - og - ikke minst - de kunne ikke utbetale utbytte før de hadde tilbakebetalt lånet til staten. ➤ Opposisjonen på Stortinget har foreslått at det innføres et utbytteforbud for bedrifter som mottar koronastøtte. Det avviser regjeringen med finansminister Jan Tore Sanner i spissen. Hans begrunnelse lyder både hul og selvmotsigende.
➤ I Stortingets spørretime sa Sanner at det er uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Og han anmodet bedriftseierne om å utvise moderasjon og solidaritet. Overfor NRK begrunner han sin motstand mot utbytteforbud slik: «Tiden er ikke inne nå for at staten skal sitte å finkjemme hva hver eneste bedrift gjør.»
➤ Hadde Sanner og hans regjeringskolleger gitt koronastøtten som lån i stedet for ren gave, ville utbytte-problematikken forsvunnet av seg selv. Noen «finkjemming» av alle bedrifter for å kontrollere eventuell utbytteutbetaling vil neppe vaere nødvendig. En egenmelding på søknadsskjema ville vaere kontroll god nok. Da kunne eventuelle overtramp straffeforfølges som økonomisk kriminalitet. ➤ Den norske støtteordningen til koronautsatte bedrifter er, og bør vaere, raus. Men det betyr ikke at den skal vaere en ren gave til eierne og uten vilkår.