På mange måter har korona-situasjonen vaert en gave fra himmelen
Om korona, hjemmekontor og usosiale tilstander.
Jeg kan ikke hjelpe for det, men på mange måter har koronasituasjonen vaert en gave fra himmelen. De av oss som har satt pris på hjemmekontor og hatt det tidvis også før Korona, har gått fra å vaere mistenkeliggjorte til anerkjente. Nå som nesten alle må jobbe hjemmefra, får vi endelig blomstre. De mest sosiale, de som er avhengig av sine kaffepauser med kollegaer og rutinen ved å dra på kontoret, har nok fått kjenne på denne situasjonen på en litt mer negativ måte. Andre har kanskje oppdaget hjemmekontorets fortrinn i denne tiden. Men ikke minst: vi som fungerer best i ro og fred når vi skal jobbe, for å gjøre en innsats, for å konsentrere oss, har endelig fått aksept for at denne måten å jobbe på er vel så effektiv som å dra på kontoret hver dag. Jeg tror også at mange arbeidsgivere har fått seg en aha-opplevelse nå det gjelder dette.
Det er klart det er viktig å vaere sosial og «bånde» med kollegaer, men denne perioden har kanskje vist at noen av oss yter enda bedre fra vårt rolige hjem- mekontor, og at den sosiale de- len av det å vaere på jobb ikke er det viktigste for alle, alltid. Jeg antar at alder også har en del med dette å gjøre, det er ikke sikkert at 30-åringen finner det like stimulerende å sitte hjemme å jobbe som 50-åringen. I hvert fall ikke med en skokk unger rundt seg. Men jeg kjenner også mange 50-åringer som savner det å dra på kontoret. Så er det mennesketypen eller alderen som ligger til grunn? Jeg har tenkt på meg som en sosial person i mange år, og har det til og med på CV-en. Nå begynner jeg lure. Jeg trives skremmende bra hjemme hos meg selv, både til hverdags og i helga.
Siden jeg leser mange avisinnlegg, kan jeg få følelsen av at jeg ikke er i flertall, men på det annen side så lurer jeg litt. Er vi flere som nyter å kunne vaere hjemme med god samvittighet? Og da tenker jeg ikke bare på hjemmekontor, men også på kveldstid og i helger.
Et annet fortrinn korona har brakt med seg, er at vi reiser veldig mye mindre i jobbsammenheng (ja, privat også, men det var ikke hovedpoenget mitt her). Arbeidsgivere, både offentlig og private, må jo spare utrolig mange penger på at vi ikke lenger setter oss på tog, fly eller i bil for å dra på møter langt unna der vi bor.
Møtene tar vi på Skype eller Teams (sikkert andre mediene også), og det fungerer helt utmerket. Jeg kan ikke se for meg at vi skal reversere denne måten å ha samhandling på, selv om koronaen forsvinner. Noen møter skal vi selvsagt fortsatt ha «in person» når vi får anledning til det igjen, og noen yrker krever det mer enn andre, men i det store og det hele tror jeg at alle har laert at nettmøter fungerer bra og at det er sløsing med både tid, ressurser og penger å reise langt av sted for å delta i møter. For ikke å snakke om hvor mye vi sparer miljøet ved mindre reisevirksomhet.
Det er nesten som man skulle tro at Moder Jord har hatt en finger med i spillet i denne perioden. «Nok er nok, noe må gjøres», tenkte hun kanskje en dag i slutten av 2019.
PS! Til alle dere som er syke, har mistet jobben, er permitterte eller på annen måte er berørt av korona på en negativ måte; jeg ønsker selvsagt at dette uhumske viruset forsvinner, mitt innlegg handler kun om at Korona-situasjonen har laert oss noen andre måter å jobbe og omgås på, som ikke bare er negativt.