DET HENDTE

1855:

Det merkelige fenomenet som fikk navnet «Djevelens fotspor» («The Devil’s Footprints») ble observert i Devon i England. Etter et tungt snøfall kunne man tydelig se hovlignende spor i snøen i mange mils lengde. Sporene skal ha målt ca. 10 x 8 centimeter og gikk tvers over hindringer som hustak, høystakker og vogner. Snart begynte også ryktene å gå om at noen hadde sett en djevellignende figur i området, men disse rapportene ble naturlig nok ikke bekreftet. Mysteriet er imidlertid aldri blitt oppklart. Skeptikere har trukket hele historien i tvil, og vist til at de mange øyenvitneskildringene av sporene avvek sterkt innbyrdes. Andre har lansert en teori om at en vaerballong på avveier kan ha laget sporene ved å slepe noe tungt etter seg i snøen.

1915:

D.W. Griffiths kontroversielle stumfilm «The Birth of a Nation» hadde premiere i Los Angeles. Filmen introduserte kamera- og klippeteknikker som revolusjonerte filmhåndverket og gjorde den til et pionerverk i filmhistorien. Den er også en av tidenes mest beryktede filmer. Manuskriptet var basert på presten Thomas Dixons roman «The Clansman» fra 1905. Historien er lagt til Sørstatene under og etter borgerkrigen, der et heroisk brorskap av riddere (Ku Klux Klan) redder hvite kvinner fra svarte overfallsmenn. Den spektakulaert rasistiske filmen var omstridt allerede i sin samtid. Den bidro likevel til at Ku Klux Klan fikk et stort oppsving i årene som fulgte. «The Birth of a Nation» er innlemmet i Kongressbibliotekets samling av filmverker med spesiell «kulturell, historisk eller estetisk betydning». 1945:

Statspolitisjef Karl A. Marthinsen ble drept i et attentat på Blindern i Oslo. Marthinsen var på vei til kontoret om morgenen da norske motstandsfolk åpnet ild mot bilen han satt i. Nest etter Jonas Lie ble Marthinsen regnet som den mest sentrale mannen i det nazifiserte norske politiet. Karlsøyvaeringen var derfor en forhatt skikkelse i Norge under okkupasjonen. Hjemmefrontens ledelse fryktet at Marthinsen ville samle fanatiske elementer i NS-bevegelsen til en desperat kamp ved krigens slutt, og vurderte det slik at norske liv kunne bli spart dersom Marthinsen ble uskadeliggjort. Likvidasjonen av Marthinsen utløste voldsomme represalier fra nazistyrets side. Wikipedia oppgir at 28 norske patrioter ble henrettet som følge av attentatet. (©NTB)